Bare en tro?

«Jeg vil ligne Daniel» sang guttene på søndagsskolen i min tid. Og jentene? Jo, vi fulgte opp med «og jeg vil ligne Rut». Men uansett kjønn: både Daniel og Rut er utvilsomt rollemodeller å strekke seg etter. Bibelens fortellinger om dem byr nemlig på mer enn spenning i løvehulen og romantikk på kornåkeren. De to står med integritet i møte med utfordringer som på mange vis ligner våre.

Tenk bare på den tidstypiske holdningen relativisme. Dette at all tro sees på som like gyldig, så lenge den oppleves sann for en selv. Vi kjenner igjen holdningen, enten det er fra mediene eller samtaler i lunsjpause og nabolag. Men hvis all tro er like gyldig, blir det likegyldig om det en tror på er sant! Så lenge troen fungerer, er alt ok. «Det er bare er en tro», tenker en.

Så fjernt fra Daniels holdning til troen på den ene, sanne Gud! Da han som tenåring ble tvangshentet fra Juda til Babel sammen med tre venner, opplevde han en enorm omveltning i livet. Ikke minst i forhold til å kunne vise hvem han trodde på. Og nettopp måten Daniel utøvde troslivet på i en pluralistisk kultur som ble stadig mer kritisk til troen på Israels Gud, gjør ham til en unik rollemodell for oss.

Daniel ikke bare visste, men viste hvem han trodde på! Dette både oppmuntrer og utfordrer, som vi vil se i andaktene denne uken.