Kampen mot sorteringssamfunnet
Kristelig Folkepartis nestleder Kjell Ingolf Ropstad utfordret nylig Ap-leder Jonas Gahr Støre og Erna Solberg om hvordan de stilte seg i forhandlinger om to viktige Krf-saker: Den såkalte «downs-paragrafen» (paragraf 2c) og tvillingabort (fosterreduksjon
imotsetning til Jonas Gahr Støre, som på AUFS årsmøte forrige helg svarte kontant nei til å forhandle, svarte Erna ja til å forhandle om disse spørsmålene.
Høyre og KRF har et sterkt verdifellesskap, og deler begge en sterk bekymring for en utvikling mot sorteringssamfunnet. Selv om vi ikke er enige om alt, har vi stor forståelse for at KRF har behov for å sette sitt verdipreg på en eventuell regjeringsplattform.
Sakene om paragraf 2c er vanskelige i Høyre, og partiet har et annet standpunkt enn KRF. Men regjeringssamarbeid innebaerer at alle må gi og få. For Høyre er det viktig at kvinnenes rettigheter ligger fast. Samtidig mener jeg at bekymringen om et sorteringssamfunn skal tas på alvor. J eg tror mange reagerte da det ble klart at dagens abortlov gir rett til å abortere en tvilling, uten at det er noen medisinsk grunn for hverken barnet eller moren. Det var mange i Høyre som ikke følte seg bekvem med at Norge, som et av få land i Nordeuropa, skulle tillate abort av én frisk tvilling, der det ikke er helsemessige begrunnelser.
Erna Solberg med mange i Høyre er enig med KRF i at vi bør gjøre endringer i abortloven slik at vi ikke tillater fosterreduksjon av friske fostre, og uten at det har en helsemessig grunn for mor. K nut Arild Hareide er en av flere som forsøker å fremstille det som om det var vår regjering som åpnet for tvillingabort. Det er helt feil. Det var lenge usikkerhet blant fagmiljøene om abortloven tillot abort av friske fostre ved tvilling- og flerlingesvangerskap. På bakgrunn av en henvendelse fra disse miljøene fikk Helsedirektoratet i 2014 oppdrag om å innhente faglige og etiske råd i saken. En etisk og faglig vurdering ble derfor gjort, og oversendt lovavdelingen i Justisdepartementet for en juridisk vurdering. Dette er riktig fremgangsmåte for å få avklart lovforståelse når det ikke foreligger rettspraksis. Lovavdelingen kom med sin tolkningsuttalelse i februar 2016. Den konkluderte med at abortloven åpner for å kunne abortere ett eller flere friske fostre ved flerlingesvangerskap. D ette er en vurdering regjeringen ikke kan overprøve. Det kom klart frem at dersom dette skulle endres krevde det endring i abortloven i Stortinget. I forbindelse med representantforslaget til KRF og Sp om denne saken opplyste jeg om at hvis Stortinget ville ha hjelp til å utforme konkret ny lovtekst kunne departementet på vanlig måte gjøre det. Ingen partier på Stortinget ba om slik hjelp. Det flertallet på Stortinget stemte ned var et forslag om at regjeringen skulle fremme en slik lovendring. Hverken Høyre eller regjeringen tok i saken stilling til om vi var for eller imot tvillingabort.
Paragraf 2c, også kjent som «downs-paragrafen», oppleves slik den er formulert i dag som diskriminerende. Paragrafen gir en ubetinget rett til abort etter uke 12 dersom «det er stor fare for alvorlig sykdom hos barnet». Downs syndrom er en tilstand som faller inn under definisjonen «alvorlig sykdom».
Diskriminering er et nøkkelord: Dagens abortlov gir uttrykk for at enkelte sykdommer eller tilstander er en grunn til abort i seg selv. D et er for eksempel ikke lov å ta abort på grunnlag av kjønn. Det er en regel som jeg tror de fleste har forståelse for. Selv er jeg homofil. Hvis noen hadde funnet «homo-genet» og ment at det ga grunnlag for abort, ville jeg naturligvis reagert kraftig på det. Derfor mener jeg at det ikke bør gis uttrykk for at for eksempel Downs syndrom er grunn i seg selv til å abortere fosteret. Jeg har veldig stor forståelse for at mange personer med Downs syndrom synes paragrafen er veldig diskriminerende. At den de er, i seg selv er grunnlag for abort etter 12. uke. G jennom forhandlingervil det vaere mulig å finne løsninger som fjerner den diskriminerende delen av loven. Da må vi samtidig gjøre endringer slik at kvinner får ta abort i de tilfellene fosteret ikke er levedyktig. Abortnemndene må dessuten legge vekt på kvinnens og familiens vurdering av egen livssituasjon.
Dette vil kunne fjerne det som mange opplever som diskriminerende i dagens lov og bli en viktig ny grense mot sorteringssamfunnet. Samtidig som kvinnens stemme, mening og rettigheter ikke svekkes.
Den teknologiske utviklingen fortsetter med uforminsket styrke, og ny teknologi gjør det mulig å vite mer om fostre stadig tidligere. Den rivende utviklingen utfordrer stadig abortlovens rammer på en måte som lovgiverne på 70-tallet ikke kunne ta høyde for. Ved å fjerne paragraf 2c, samtidig som kvinnens egen vurdering styrkes, setter vi en viktig grense mot sorteringssamfunnet.
Å
fjerne paragraf 2c er ikke Høyres politikk, selv om vi har ulike meninger i partiet. Dette er derimot noe vi er åpne for å forhandle om, under noen klare forutsetninger. Dersom KRF får gjennomslag i eventuelle regjeringsforhandlinger med oss, vil det derfor vaere et tydelig resultat av at KRF får satt sitt stempel på regjeringens politikk.
Erna Solbergs uttalelser har fått sterke reaksjoner. Det er noe også mange Krf-ere over hele landet ofte opplever. Når de tar opp viktige etiske utfordringer, spesielt knyttet til abort og livets begynnelse, blir det ofte stemplet som «uverdig», og at slike spørsmål ikke skal diskuteres. Vanligvis møtes de med øredøvende taushet.
Det er verd å merke seg at Erna sitt «ja» til å drøfte det møter sterke reaksjoner, mens Jonas Gahr Støre sitt «nei» ikke får samme reaksjon.
Den teknologiske utviklingen fortsetter med uforminsket styrke, og ny teknologi gjør det mulig å vite mer om fostre stadig tidligere.