Å gifte seg er noe stort og varig. Det var naturlig å forberede seg.
Stadig flere ektepar opplever problemer som taerer på forholdet og søker hjelp på Familievernkontoret. Silje og Kristian Nilsen valgte å vaere føre var og gikk på parkurs mens de fortsatt var nyforelsket. Men har parterapi noen effekt?
– Man får ikke lappen uten kjøretimer og man tar jo utdannelse for å komme inn i arbeidslivet. Det å gifte seg er en minst like stor og varig ting, og sånn sett synes vi det var naturlig å forberede oss på det, sier Kristian Nilsen (34).
Silje og Kristian giftet seg i 2012 og er foreldre til Alba Sofie (3) og Olivia Emine (1 måned), men allerede mens de var nyforelsket deltok de på et såkalt Prep-kurs, som er et velkjent samlivskurs som ble utviklet i USA rundt 1980 og som også holdes flere steder i Norge.
– Noe av det mest laererike med kurset var at vi begge ble bevisst på at det er våre ulike personligheter som gjør at vi reagerer ulikt, sier Silje Nilsen (29).
FLERE SØKER HJELP
Mens ekteparet Nilsen valgte å investere i forholdet mens det var i sin spede begynnelse, er det stadige flere som opplever taering over tid. Ferske tall fra SSB viser at antallet familievernsaker økte med 7 prosent i region Sør i 2017 i forhold til året før, mens antallet økte med 2 prosent totalt sett i Norge samme periode.
Sandra Furset, daglig leder i Familievernkontoret i Vest-agder, sier at selv om flere søkte hjelp i hennes distrikt i fjor, er det ingen grunn til å tro at behovet er større enn andre steder i landet.
– Vi vet jo ikke helt hvorfor det er slik, men det kan ha sammenheng med at vi har hatt flere arrangementer og at tjenesten har blitt mer kjent, sier Furset.
Familievernkontoret i Vest-agder er et gratis lavterskeltilbud med 16 spesialutdannede terapeuter, og man trenger ingen henvisning. Det tilbys blant annet parterapi, samtalegrupper etter samlivsbrudd og hjelp til å løse foreldresamarbeidet for foreldre som har gått fra hverandre. I tillegg er det Familievernkontoret som tilbyr den lovpålagte meglingstjenesten for foreldre som splitter lag, og ventetida for å få time er normalt tre-fire uker.
– Bufetat har en regel om maks tre ukers ventetid for megling, og det pleier å vaere fire ukers ventetid for parsamtaler. I hektiske perioder så kan ventetida bli lengre, og da prioriterer vi par med hjemmeboende barn, sier Furset.
VET LITE OM LANGTIDSEFFEKTEN
Rune Zahl-olsen er par- og familieterapeut ved ABUP og jobber nå med en doktorgrad hvor han blant annet undersøker effekten av familieterapi. Han sier det er nødvendig å skille mellom terapi og enklere kursformer.
– Det vi ser fra både norsk og internasjonal forskning er at par og familier som sliter mye, har god effekt av terapi; omtrent på lik linje som terapi for depresjon. For par som ikke sliter så mye, har flere studier vist at parkurs har effekt, sier Zahl-olsen.
Men samtidig vet man ikke nok om langtidseffekten av slike kurs.
– Vi vet at mange har effekt av parkurs på kort sikt, men forskningen er mangelfull på lang sikt. Men jeg kjenner til en studie fra USA, hvor 5000 par ble fulgt over en lengre periode. Her kom det fram at det var nødvendig å gjenta parkurset for at effekten skulle vare utover fem år. Delstaten Oklahoma har etter dette gitt slike kurs, med tilbud om oppfølging, til over 260 000 par.
SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMT
Jørgen Kristiansen, varaordfører i Kristiansand (KRF), sier at ekteskapet i utgangspunktet er privat anliggende, men at det likevel er i stor interesse for kommunen at flest mulig ekteskap bevares.
– Samlivsbrudd fører med seg mange negative konsekvenser, ikke bare for de to partene og eventuelle barn, men også rent samfunnsøkonomisk. Samlivsbrudd er faktisk en av hovedårsakene til at antallet lavinntektsfamilier blant etniske nordmenn øker i Norge, sier han.
Langt fra alle som går fra hverandre havner i denne kategorien, men de fleste opplever en mye strammere økonomi når de plutselig blir alene om utgiftene. Det kan gå ut over mer enn den private lommeboka.
– Statistisk så vet vi at flere får behov for økonomisk hjelp fra det offentlige etter et samlivsbrudd. Et brudd er også en så pass stor påkjenning at mange blir sykemeldte en periode, og det koster også samfunnet dyrt.
Kristiansen mener ikke at alle ekteskap skal bevares for enhver pris, men sier at kommunen kan blir bedre til å legge til rette for at flere ekteskap varer livet ut.
– Det finnes jo et offentlig apparat for familier som trenger hjelp, og det er også mange private organisasjoner som har et hjerte for dette. Men kommunen kan absolutt bli bedre til å spille på lag med ulike organisasjoner slik at flere par kan få tilbud om forebyggende kurs. Det tror jeg kan gi gode resultater, sier Kristiansen.
– SNAKK OM DET SOM IRRITERER
Ekteparet Annette og Håkon Øgaard er ansvarlig for Ekteskapsdialog Norge, som er en del av den verdensomspennende organisasjonen Worldwide Marriage Encounter, og de arrangerer ekteskapsweekender for par. Deres erfaring er at mange får et bedre samliv ved å laere seg å forstå sine egne og partnerens følelsesmessige reaksjoner.
– Det kan for eksempel vaere at den ene pleier å bli fort ferdig etter en krangel, mens den andre reagerer med å bli snurt og trekke seg unna i lengre tid. Ved å sette ord på de følelsesmessige reaksjonene så blir man bedre kjent med seg selv og hverandre, og da blir det gjerne enklere å forstå og akseptere at vi reagerer ulikt, sier Håkon Øgaard.
Selv om man har en god kommunikasjon i det daglige, er Øgaards erfaring at det likevel kan vaere vanskelig å snakke om det som stikker dypere, og det som man irriterer seg over med partneren. Dermed handler også et godt samliv om å dykke ned i det vanskeligste.
– Vi kjenner til et par som har vaert gift lenge og i alle disse årene har mannen vaert humørsyk, mens kona hele tiden har dekket over dette i forhold til barn og familie. Da barna flyttet ut så lettet trykket, og hun som hadde forholdt seg til disse humørsvingningene i alle år fikk nok.
Dersom paret hadde laert seg å snakke skikkelig om disse tingene, mener Øgaard at ekteskapet kunne vaert langt bedre.
– Han forsto ikke hvor vanskelig det var for henne at han svingte så i humøret fordi de ikke hadde snakket tilstrekkelig ut om det, og dermed endte det med en fastlåst situasjon, sier Øgaard.
HVA TRENGER DU?
Maria Mork jobber som partolk i Partolken, og hun sier at kjernespørsmålet i mange forhold bør vaere: Hva trenger du?
– Ved å aktivt avklare behov og forventning på denne måten, blir det lettere å møte hverandres behov. Man unngår misforståelser, og det skaper større forståelse og frihet i parforholdet.
Mork mener at nøkkelen til et godt samliv handler om nettopp det å forstå hverandre, og samtidig anerkjenne forskjellene.
– Siden vi er forskjellige så har vi ulike behov, og ikke minst ulik måte å kommunisere behovene på. Ved å aktivt tolke hverandre, både ved å finne ut hva man trenger og hva det egentlig betyr, får man en bedre balanse og mer respekt i forholdet, sier Maria Mork.
FØRER IKKE REGNSKAP
Ekteparet Nilsen kjenner seg igjen i viktigheten av å vite hva man trenger og hvor man har hverandre, og de er også bevisst på at et forhold handler om å gi og ta. Da dattera Alba Sofie (3) var baby, ble hun alvorlig syk. I den tiden merket paret hvor nyttig det var at de hadde noen verktøy som gjorde det lettere å stå i stormen.
– I den perioden var jeg så sliten at mye falt på Kristian, og da var det verdifullt for meg å vite at han tok det ansvaret som jeg ikke klarte da, forteller Silje, og legger til at dattera heldigvis er frisk i dag.
– Et ekteskap handler om å gi og ta. Noen ganger trenger den ene mer, og neste gang kan det vaere motsatt. Jeg tror det er viktig å huske på det, og ikke føre et slags regnskap over hvem som gjør hva hele tiden, sier Kristian. Silje sier samtidig at det er viktig å vaere klar over hverandres forventning og planer, og at de har en felles kalender som er et godt hjelpemiddel.
– Jeg liker at ting er litt forutsigbart. Hvis jeg for eksempel har forventet at vi skal vaere hjemme og kose oss en kveld og så har Kristian glemt å si ifra at han har andre planer, kan jeg bli skuffet.
Men ekteparet mener at det aller viktigste er å vaere klar over forskjellene. – Kristian kommer fra en familie som elsker å diskutere og han fortsatte jo i det sporet da vi ble sammen. I starten ble jeg lei meg, for jeg tolket det som en krangel, mens han oppfattet det som en diskusjon.
Nå som paret er klar over hverandres oppfatninger og vaeremåter, er det ikke lenger noe problem. – Nei da, og så har kanskje han blitt litt mildere og jeg litt mer hardhudet, smiler Silje Nilsen.
– Så HJELPELØSE ER VI IKKE
Zahl-olsen mener at de aller fleste par kan ha nytte av å delta på parkurs, uten at han hevder at alle må gjøre det.
– Jeg er motstander av at alle trenger hjelp, for så hjelpeløse er vi ikke. Det vi derimot kan bli bedre til, er å bruke nettverket. Hvis vi snakker med venner om utfordringer i parforholdet, så har mange en tendens til å jatte med, men våg å vaere litt djevelens advokat.
For hvis man ikke blir utfordret, mener Zahl-olsen at man fort blir sittende fast i samme tankemønster.
Det er også mange teknikker, som tale – og lytteteknikken, som par kan benytte uten å søke ekstern hjelp.
– Den går ut på at man må lytte til det partneren har å si, uten å avbryte, og etterpå så må man gjenta det som den andre har sagt. Det tvinger en til å høre etter og prøve å forstå, og det vil samtidig stoppe aggresjon.
Han sier samtidig at det er svaert vesentlig å skille mellom løsbare og ikke løsbare problemer, og forklarer videre at et altfor stort jag etter lykken i parforholdet kan virke mot sin hensikt.
– Det er krav på alle kanter og man kan neste tro at man må ha sex flere ganger i uka, trene, se bra ut og lage mat fra bunnen av for å ha et godt samliv. Slik er det ikke. Det som betegnes som normalbegrepet i et forhold, varierer veldig. Så fokuser på det viktigste og tenk på at godt kan vaere godt nok, avslutter Zahl-olsen.