Vi trenger en oppdatert abortlov
Det manes til demonstrasjoner i Norges gater, etter at organisasjonen Menneskeverd, KRF og statsminister Erna Solberg tok til ord for å endre abortlovens paragraf 2c, den såkalte «downs-paragrafen» og muligheten for å gjennomføre tvillingabort.
Men dette dreierseg ikke om endringer i kvinners rett til selvbestemt abort til uke 12, men det dreier seg om at en gruppe barn i mors liv, herunder barn med Downs syndrom, har et svakere rettsvern etter uke 12, enn andre barn har i dagens lovgivning.
Det er den diskriminerende delen av lovverket som KRF tar til orde for å endre. Marte Wexelsen Goksøyr er kanskje Norges fremste forkjemper mot sorteringssamfunnet. Til VG sier hun følgende på spørsmål om hva hun synes om dagens abortlov: «Jeg ønsker lover som hindrer å skape et samfunn som ønsker å sortere bort fostre man regner som mindre perfekte. Det må ikke bli en rettighet å få såkalte perfekte barn, hva nå det er.» M an vil ikke gjøre noe med abortloven fra 1978, men ser ut til å glemme at samfunnet rundt oss har vaert i stor bevegelse siden den tid. Den teknologiske utviklingen siden 1978 har vaert stor, noe som innebaerer at man må ta diskusjoner om temaer som ikke var aktuelle da loven ble vedtatt. Et godt eksempel på dette er tvillingabort. Det var aldri hensikten med loven at en ved tvillingsvangerskap skulle kunne fjerne ett friskt foster, men samtidig beholde det andre. Mens Sverige og Danmark landet på at dette ikke skulle tillates, landet lovavdelingen i det norske Justisdepartementet på at det ikke var noe i lovverket som hindret dette. Her mener vi at det politiske Norge kansellerte en viktig diskusjon. Istedenfor å diskutere hva loven fra 1978 sa eller ikke sa, burde vi 40 år senere ha en reell politisk diskusjon om hva vi som samfunn, med de muligheter vi har i 2018, skal tillate. Slik loven står i dag, mener vi den ikke i tråd med intensjonene til lovgiver. P aragraf 2c i abortloven, det vi kaller «Downs-paragrafen», gir rett til abort etter uke 12 om barnet i mors liv har en annerledeshet, en diagnose eller sykdom. Om et barn har Downs syndrom tillates det abort frem til levedyktig alder. Denne delen av lovgivningen mener vi er diskriminerende og sender et iskaldt signal til familier og individer som baerer ulike annerledesheter. Den omhandler ikke kvinnens situasjon eller en vurdering av denne, men tar kun utgangspunkt i egenskaper hos barnet. Hvorfor skal kvinnerettighetsforkjempere gå i tog på bakgrunn av fjerning av denne paragrafen? Deres helhetlige situasjon vil uansett bli vektlagt som før. Det er vel heller familier og enkeltmennesker som lever med annerledesheter, og som ønsker å demonstrere at de er verdt noe, at livene deres har mening og er verdt å leve, som burde gå i tog. Som samfunn blir vi rikere på grunn av hver enkelt av disse. Det bør lovverket vårt signalisere. D a abortloven ble innført var det neppe selektering av hele menneskegrupper lovgiverne hadde i tankene. Men med den teknologiske utviklingen vi ser i dag, tar 9 av 10 abort når de får påvist Downs Syndrom. Flere som har båret et annerledes-barn sier at de opplevde seg oppfordret til å ta abort av helsepersonell og sine omgivelser. De følte på ensomhet og at det ville vaere uansvarlig å baere barnet frem. Slik skal det ikke vaere. Samfunnet vårt må stille opp for familier som får barn med spesielle utfordringer: Staten bør ikke finansiere undersøkelser som leter etter kromosomendringer, for så å tilby abort som eneste «behandling». Lovgivningen bør ikke legge opp til at barn med annerledesheter er mindre velkommen inn i samfunnet vårt enn andre barn. Det er ikke et samfunn jeg ønsker. A bortloven er sensitivtmateriale. Derfor står det stor respekt av at statsminister Erna Solberg responderer på utfordringen fra Krfs nestledere om sorteringsparagrafen og tvillingabort. Dette samler oss som parti! Vi ønsker at KRF først skal forhandle med Solberg-regjeringen fordi vi tror vi vil få mest gjennomslag og forståelse for dette her. Det det kommer også tydelig frem: Solberg har sagt at hun vil se på dette og er enig med oss, mens Støre har totalt avvist at vi skal diskutere det. At folk stiller spørsmålstegn ved Solberg sitt svar, synes vi er rart: hun har jo bare sagt at dette kan vi forhandle om. Jonas Gahr Støre har derimot sagt at dette er noe vi ikke kan forhandle om; og dermed avsluttet forhandlingen før de har begynt. KRF har helt klart mest å hente på Høyre-siden i dette spørsmålet.
Men med den teknologiske utviklingen vi ser i dag, tar 9 av 10 abort når de får påvist Downs Syndrom.