Hvem er «klimadebattanten» Jørgen Lykken?

Jeg er en redd tobarnspappa som ikke finner trøst i klimafornekterenes forsikringer om at alt er som det skal vaere. Jeg blir enda reddere.

●●Jeg er redd fordi jeg våkner om morgenen med klimaklumpen i magen og redd fordi klumpen er der hver gang jeg legger meg. Hver dag uten unntak.

Jeg er redd fordi jeg nå vet at vi ugjenkallelig har passert grensen for å unngå 1,5 graders oppvarming og millioner av mennesker vil bli drevet på flukt.

Jeg er redd fordi millioner av mennesker på flukt vil gjøre desperate ting for å overleve. Akku- rat som jeg ville gjort.

Jeg er redd for det jeg vet hva vi kommer til å gjøre mot disse menneskene og hva disse handlingene vil gjøre med oss. Jeg er redd fordi jeg har sovet i klimadvalen så lenge.

Jeg er redd fordi jeg regner meg selv som et oppegående menneske, men som likevel ikke greide å se det fulle alvoret i dette før det var for sent.

Jeg er redd fordi jeg har våknet og skjønt hva 3-4 graders oppvarming vil innebaere. Det er virkelig ikke en akseptabel slutt på historien… Jeg velger isteden å tro at det nytter.

Jeg er redd fordi jeg vet at de fleste vet, men fremdeles tror at det ikke nytter, selv om det faktisk er mulig å bidra med stort og smått.

Så en ting har jeg sluttet å vaere redd for. Jeg er ikke lengre redd for hva naboen, bekjente, venner, familie og tidligere arbeidskolleger tror om meg når jeg våger å snakke høyt om problemet, ringer med vekkerklokka og gjør det lille jeg kan.

Det har jeg virkelig ikke tid til.