Skjebnevalget

Mediebildet har den siste tiden har vaert preget av et KRF som er usikker på veien videre.

●●2. november skal saken opp til et ekstraordinaert landsmøte. KRF burde gå mot sentrum hvis de vil bekjempe ytterpunktene i politikken, hindre at hele det politiske landskapet skal bli flyttet enda lengre mot høyre, beholde velgerne sine og kanskje få flere.

Respons Analyse analyserte på oppdrag fra VG hvordan et sånt valg ville påvirket partiet. Målingen viser at om lag 75 % av Krfs velgere ønsker et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det kommer frem at avstanden mellom de som ønsker Støre og de som ønsker Solberg er for stor til at dette bare er tilfeldig. Etter Hareides tale om veiskiftet har det strømmet 1038 nye medlemmer til partiet. Bekkevold, Naes, Johnson og flere andre sentrale politikere lener seg alle mot en sentrumsregjering. Til tross for at Hareide har sine tilhengere ser vi tegn på indre konflikter i partiet. Bollestad, Ropstad og KRFU er blant dem som vil ha en borgerlig regjering, men ikke alle Krf-topper har bestemt seg. Derfor er Hareide nå på en rundtur i landet for å besøke fylkeslagene.

Betegnelsen sentrumspolitikk har siden etterkrigstiden blitt brukt om partiene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. I dag inkluderer den også Miljøpartiet De Grønne. Etter Bondevik regjeringen tiltrådte i 1997, ble begrepet “sentrumsregjering” tatt i bruk. Den tradisjonelle høyreog venstrefløyen er styrt av to svaert forskjellige syn på den enkeltes forhold til staten og frihet for individet. De regner også denne skillelinjen som aller viktigst for samarbeid, et premiss sen- trumspartiene ikke er enig i.

KRF setter verdipolitiske spørsmål først og De Grønne hensynet til klima og miljø. Sentrumspartiene er derfor ikke helt like hverandre, men har til felles at de kan se på tvers av blokkene for å løse vanskelige utfordringer som klimakrisen eller internasjonal fattigdom. Vi finner de beste løsningen på tvers av rød og blå politikk, og er nødt til å tenke utenfor boksen.

Derfor er det ikke bare av interne strategiske årsaker at KRF burde gå til sentrum, og gjerne ta imot Unes frieri.

KRF har gjort det tydelig at et samarbeid med Frp ikke er forsvarlig hvis de skal holde seg til sine verdier, og at de konkurrerende synene på menneskeverd gjør det vanskelig å vaere i samme regjering. Å kaste den blå-blå regjeringen er noe De Grønne kan bidra med, som en tydelig motpol til Fremskrittspartiet og deres høyrepopulisme. Hareide har talt, velgerne til KRF har talt, og et sterkt, grønt og solidarisk sentrum er fremtiden.