Bare en drøm?

«Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba om, det kongen vil vite, har du gjort kjent for oss.» (Dan. 2,23).

Slik tilber Daniel himmelens Gud etter at han har fått åpenbart hva Nebukadnesars drøm betyr.

For et under! Herskerens egne vismenn var overbevist om at ingen kunne tyde drømmen. Dermed ble deres dødsdom fastsatt. Men Daniel bad om tidsfrist for å komme med tydningen og dermed hindre at dommen ble iverksatt.

For et mot – og for en tillit til den levende Gud! Daniel oppsøkte sine tre venner umiddelbart og de holdt historiens første studentbønnemøte. I full tillit til at Gud lytter når vi ber, at Han har all makt og dermed kan åpenbare det som er i det skjulte. Vismennene på sin side trodde ikke at åpenbaring var mulig. Deres guder kommuniserte ikke med menneskene. Livssynet var naturalistisk.

Ser vi likheten til vår egen tid? Med fornektelse og skepsis i møte med det vi ikke kan ta og føle på?

Daniels bok er full av drømmer og visjoner som har en dypere mening. Dette er på mange måter fremmed for vår kultur. Samtidig er det stadig flere muslimer som blir kristne etter nettopp å ha fått åpenbaringer i drømmer. Ikke til å undres over hvis vi tar på alvor at Gud er den samme i dag! Men gjør vi det?