Prøvde å overbevise Hareide om å velge Erna
Kjell Ingolf Ropstad røper at han forsøkte å overbevise Krfs partileder Knut Arild Hareide om å gå inn i dagens regjering.
Det var da han var hjemme i pappapermisjon i vår at Krfs nestleder Kjell Ingolf Ropstad bestemte seg for at partiet måtte inn i dagens regjering.
– I den perioden kunne jeg se partiet mer fra utsiden. Da var jeg veldig trygg på at vi måtte ta et valg. Da jeg kom tilbake fra pappaperm, var jeg ganske tydelig overfor Knut Arild at vi burde gå inn i dagens regjering. Det prøvde jeg å overbevise han om gjennom sommeren. Da han kom tilbake i august så var det slik at der jeg pekte først på Erna, så pekte han først på Jonas, sier Kjell Ingolf Ropstad, andre nestleder i KRF.
Han sier at det likevel bare var kort tid før Hareides tale 29. september at han ble klar over at partilederen ville gå så tydelig ut.
– Du tror landsmøtet faller ned på ditt syn på fredag?
– Ja, det tror jeg. Jeg tar langt ifra seieren på forskudd, men det skal mye til for at delegatene endrer syn.
FORBØNN
Dagen før det avgjørende landsmøtet snakker Ropstad også om hva som blir nest steg hvis landsmøtet støtter hans syn og velger blå side.
– Jeg har jo vaert litt forsiktig med å spekulere i det. Vi har litt bedre tid på oss til å starte forhandlinger hvis vi velger blå side enn hvis vi velger rød side. Men det er likevel et momentum nå som vi må bruke, sier Ropstad.
Mandag denne uken samlet rundt 2000 demonstranter seg foran Stortinget for å hindre at at dette momentummet blir brukt til å endre abortloven. Men også motsatt side har mobilisert: Senere i uka annonserte kristne at de nå ville be for endringer i abortloven.
“Muligheten til å forhandle om abortloven har ført til at troende nå er i bønn over hele landet” skrev lederen av det kristne nettverket, Jesus Kvinner, Anne Christiansen, i en pressemelding.
FORHANDLINGER
Den siste markeringen var ikke Ropstad klar over.
– Det dette handler om er at det er dilemmaer som man ikke var klar over for 40 år siden, da dagens abortlov ble vedtatt, som nå har blitt aktualisert. Og spørsmålet er: skal du ikke ha to tanker i hodet på samme tid og tenke på de etiske utfordringen ved abort?
Endringene han har pekt på er dagens ordning med tvillingabort og paragrafen som gjør det mulig å fjerne fostre med for eksempel downs fram til uke 18.
– Men hvor realistisk er det egentlig å få med Venstre på å forandre abortloven?
– Det blir krevende, men vi har en historisk mulighet til å lykkes. Og Høyres stortingsgruppe har sagt at de er villige til å forhandle. Og blir man enige om det i en plattform, vil det vaere bindende.
ABORT OG BARNETRYGD
Hvis det blir regjeringsforhandlinger, vil det nok koste å ha med KRF på laget. Da vil KRF ønske gjennomslag i saker som økt barnetrygd der kravet er nesten en dobling, økning i engangsstøtten for de som ikke har krav på foreldrepermisjon, tiltak for fattige familier og et større globalt engasjement.
– Vi har samarbeidet ganske tett med dagens regjering i fem år, og det er sammen med dagens regjering vi har fått de gjennomslagene vi har fått. Så vi vil få mye av det samme. Vi vil løfte den kristne kulturarven, kjempe mot sorteringssamfunnet og jobbe for bedre kår for familiene, sier Ropstad.
Men landsmøtet på fredag kan også ende med at situasjonen blir omtrent som nå. Med et KRF som peker på Erna Solberg som statsminister, som fortsatt er utenfor regjering og som venter kanskje helt til neste stortingsvalg med sitt veivalg.
– Å fortsette der vi er, vil på kort sikt vaere behagelig, og vi vil få mange gjennomslag. Men vil vaere krevende for partiet å ta beslutningen på et senere tidspunkt.
GJORDE FEIL
Han er enig i at KRF gjorde en feil da de i forrige valgkamp pekte på en regjering som mange syntes var urealistisk, samtidig som de ikke pekte på Erna Solberg som statsminister før i slutten av valgkampen.
– Se bare på debatten på Sørlandet. Det handlet ikke om at velgerne på død og liv ville ha KRF inn i regjering, men usikkerhet om hva en stemme til KRF betydde. Selv om det ga oss handlingsrom i etterkant, tror jeg det ville ha tjent oss i valgkampen om vi var mer tydelige. I debattene kunne vi ha fokusert på vår politikk i stedet for å måtte forklare et standpunkt som mange opplevde som uklart.