Oppskriftsmessige grøss
Denne lett forsinkede halloween-filmen er mest for dem som aldri har sett «Gremlins» eller «Ghostbusters».
●●Poenget med en film som «Gåsehud 2 – Monsterkvelden» er ikke at den skal vaere original. Tvert imot handler det om å introdusere velprøvde opp- skrifter – i dette tilfellet hentet fra 1950-tallets B-grøssere og 1980-tallets eventyrfilmer – for enda en generasjon kinogjengere. Denne i og for seg sympatiske filmen mangler likevel oppfinnsomheten og det fortellermessige overskuddet som skal til for å gjøre varig inntrykk.
Akkurat som i forgjengeren «Gåsehud» (2015) handler det om driftige amerikanske kids som kommer over en av bøkene til R. L. Stine – han som gjerne blir kalt «barnelitteraturens Stephen King» – og uforvarende slipper løs den ondskapsfulle buktalerdukken Slappy som blir holdt fanget mellom dens permer. Og selvsagt får Slappy snart følge av et utall andre monstre.
Hør her, selv om undertegnede ikke ble fenget av «Gåsehud 2 – Monsterkvelden», holder jeg muligheten åpen for at 11 år gamle Roy ville ha syntes at den var verdens morsomste, mest spennende og aller kuleste film noen sinne. Jeg har tross alt fortsatt vage minner om hvordan det var å oppleve noe for først gang.