Jeg kjenner på et sterkt press for å lykkes.

Kjell Ingolf Ropstad har presset på seg for å få KRF inn i regjering, men vil forlate forhandlingsbordet om han ikke får gjennomslag for partiets krav.

–

Ja, jeg kjenner på et stort press for å lykkes. Men vi kan heller ikke ta KRF inn i regjering for enhver pris, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Faedrelandsvennen traff ham lørdag med dattera (2) på armen dagen etter hans mest dramatiske 24 timer som toppolitiker.

Men det ekstraordinaere landsmøtet markerte kun starten for 33-åringen. Nå skal han forhandle om statsbudsjett, lede sonderingene om en ny regjeringsplattform med Høyre, Frp og Venstre – og samtidig samle et politisk parti delt på midten.

– MULIGHET FOR RETRETT

– Jeg er selvfølgelig glad for at vi landet på det vi gjorde, og det blir ekstremt viktig å samle partiet nå. Men vi har et stort handlingsrom i forhandlingene. Det har ikke vaert lett for regjeringen å få gjennom saker det siste året, og vi gir dem nå en flertallsregjering. Samtidig har vi en mulighet for retrett.

– Er den retretten reell? Vil det ikke vaere en stor nedtur å si til partiet at det ikke gikk?

– Jo, det er klart. Samtidig er det en større nedtur å gå inn i regjering uten nok forsikring på viktige felt. For at partiet skal gå mest mulig samlet videre må vi vise et gjenkjennelig KRF i et bredt spekter av saker, enten det er fattigdomsbekjempelse eller klima.

Ropstad er opptatt av at KRF i en eventuell flertallsregjering nå i større grad får legge premissene selv.

– Nå har ikke jeg vaert i regjering før, men partiet kan i større grad få profilert de sakene som er viktige, vi vil få statsråder og kan sette dagsorden på en helt annen måte enn kun med saker som er kontroversielle eller der vi er på vippen.

INKLUDERE VENSTRESIDEN

– Men du har et splittet parti. Hvordan skal det gjenforenes?

– Jeg sier heller at vi er delt. Derfor er jeg opptatt av at en regjeringserklaering kommer ganske fort, der vi er gjenkjennelige på familiepolitikk, miljø og fattigdom og kampen mot sorteringssamfunnet – og der vi viser en tydelig retning.

– Mange på Sørlandet stemte ikke KRF sist fordi de ikke var trygge på retningsvalget. Nå vil vi ikke lekke begge veier lenger, og så må vi gjennom politikk klare å trekke til oss resten. Der ligger ansvaret, og det kjenner jeg mest på for å hindre den splittelsen.

– Og da må venstresiden i partiet inkluderes?

– Ja, det er viktig at de som er skuffet blir med i regjering eller med i de forberedelsene. Derfor er Erik Lunde (Oslo-politiker og Krf-ideolog) fra den siden med i sonderingsdelegasjonen.

Men Ropstad venter likevel avskalling fra den tapende fløyen nå.

– Flere har sagt at de melder seg ut om vi åpner opp for Frp. Men uansett hvilken vei vi ville valgt, så ville det blitt avskalling. Derfor har vi tviholdt på ikke å velge side før. Men jeg og Knut Arild var tydelige på at det har vi ikke råd til å vente lenger. Konsensus er det mye bra med, men den har tvunget oss ned på gallupen og i valg.

– Men du frykter ikke å miste den delen av partiet, og bli et parti for «mørkemenn» i sørvest.

– Vi vil vaere den sosiale røsten på ikke-sosialistisk side, og det vil gi oss profileringsmulighet for våre saker. Men det ligger et stort ansvar på oss å vise i praksis at velgerne ikke får den opplevelsen.

Kjell Ingolf Ropstad blir oppmerksom på mobilen som stadig lyser opp.

– Jeg merker nok at jeg må få hemmelig nummer. Det er trist, vet du. Og Facebook. Det er umulig å følge opp alt som kommer. – Får du mye rart?

– Jeg får noe, men det preller fort av. Det som gjør mest inntrykk er meldinger fra personer jeg er glad i, som jeg har skuffet. Jeg har gode venner som har anbefalt meg å gå andre veien, og det er krevende i øyeblikket å vaere uenig. Men slik må det vaere.

ETISKE DILEMMAER

KRF ser etiske dilemmaer for eksempel rundt eggdonasjon og assistert befruktning, men må vente tøff kamp fra Venstre og deler av Frp for å få gjennom endringer.

– Her må de ha forståelse for at vi har et smertepunkt, akkurat som vi må ha forståelse for deres. Vi må finne en balanse.

– Og det vil vaere et stort press på Erna for å lykkes med forhandlingene?

– Ja, hvis ikke dette lykkes så rakner prosjektet hennes.

– Går dere inn med klare krav? – Ikke som jeg vil si nå, nei. – Men det er naturlig å anta at du blir statsråd?

– Ja, hvis vi lykkes, så er det en stor mulighet for det.

Ropstad håper å få en eventuell regjering på plass før nyttår.

– STOR PÅKJENNING

– Det har gått i ett i fem uker. Hvor kjørt er du nå?

– Ikke så veldig faktisk. Prosessen har gitt energi også. Men at jeg og Knut Arild har vaert så synlig uenig om et valg har vaert en stor påkjenning.

– Hva med familiesituasjonen din. Hvordan blir den nå?

– Klart det er noe vi snakker mye om. Det blir en verden jeg ikke vet helt hvordan ser ut om vi lykkes med forhandlingene. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å prøve å sette rammer rundt. Jeg vet at det blir faerre ettermiddager og helger med familie, men jeg tror det er mulig å få forståelse for at jeg verner noe tid med familien.

– Men jeg må bli mye bedre på planlegging, og flinkere til å legge vekke denne, sier han med mobilen i hånda.