En elefant i rommet
En venn av meg som var på et elvecruise på Rhone i Frankrike kan fortelle at det kom mange opplysninger over høyttalerne om historisk interessante steder langs elva. Men kjernekraftverk ble forbiseilt i stillhet.
Det ble heller ikkesagt noe om det stedet hvor fem granater ble sendt over elva om natta den 18. januar 1982 mot den uferdige Superphénix kjernereaktoren som tidligere hadde vaert utsatt for protest av flere tusen mennesker, og hvor dusinvis ble skadet og en ble drept. Dette skal vaere det eneste terroristangrepet som er blitt utført mot en sivil kjerneinstallasjon i verden.
Men demonstrasjoner har det vaert mange av. I boka «Nuclear 2.0», (UIT Cambridge 2013) forteller Mark Lynas blant annet om det middelstore kjernekraftverket Zwentendorf i Østerrike. Det var ferdig utbygget, men måtte stenge før det kunne produsere en eneste watt energi. Antikjerneaktivister hadde med liten margin vunnet en nasjonal folkeavstemning.
Fortellingen om Zwentendorf har en interessant avslutning: I 2009 ble det «omgjort» til et solcelleverk med en åpningsseremoni hvor store Greenpeace-bannere erklaerte: «Energirevolusjon – Klimaløsning. Fra radioaktive stråler til solstråler». Et globalt symbol for miljøvennlig og baerekraftig energi.
Ser en på tallene, får en et annet bilde: Gjennomsnittlig energi fra solcellene er 20,5 kilowatt (nok til 40 hårtørkere, ifølge en spøkefugl), mens kjernekraftverket med sine 692 megawatt kunne ha lyst opp hele Wien. Mark Lynas innser at selv med hurtig vekst i vind- og solenergi, vil disse energikildene ikke kunne tilfredsstille raskt økende energibehov i land under utvikling. Kina og India bygger hver litt mer enn ett kullkraftverk per uke, og i Europa og Amerika legges kjernekraftverk ned, slik at til og med Tyskland bygger kullkraftverk. Dette får ham til å utbryte: «Anti-kjernebevegelsen er ikke opplyst av solskinn, men den er innhyllet i kullrøyk.»
På en konferanse ved Oxford Universitet innser han at det meste av det han hadde laert om kjerneenergi var galt. Han skriver: «Faktum er at her er det en pålitelig energikilde med tilnaermet ubegrenset brensel som kan forsyne alle land med energi uten å slippe ut CO2 under produksjonen. Jeg fant meg selv i den vanskelige situasjonen hvor jeg begynte å tro at mine barns framtid ikke bare var truet av store fossilbrensel-kompanier, men også av profesjonelle anti-kjerne grønne grupper hvor mange av mine venner var medlemmer.»
En fysiker skriver i fagtidsskriftet «Fra fysikkens verden» at den store motstanden mot kjernekraft gjør at det ikke er morsomt, og heller ikke lett å få penger til å forske på utvikling av kjernekraftverk. Likevel har det vaert en betydelig utvikling. Det finnes nå modulaere reaktorer, SMR (small modular reactor), som kan bygges i fabrikk og fraktes med trailer. Mark Lynas presiserer at kjernekraftteknikken ikke har stått stille. Det er ingen tvil om at nye kjernekraftverk er betraktelig mye sikrere enn fortidens.
Russlands førsteflytende kjernekraftverk, «Akademik Lomonosov», passerte Kristiansand den 7. mai i år. Det gikk nokså stille for seg. Men ved søk på internett kan en finne at Bellona har vaert om bord, og har repetert de vanlige innvendingene mot kjernekraftverk.
Det russiske kjerneenergiselskapet Rosatom har bygget Akademik Lomonosov. Utenom Russland har Rosatom kjernekraftverk som er planlagt, under bygging, eller i drift i disse landene: Tyrkia, Iran, Egypt, Finland, India, Ungarn, Bangladesh, Kina. Sudan har også meldt sin interesse. Kina bygger også kjernekraftverk. Kanskje kullrøyken kan minskes i framtida. I dag utgjør kull halvparten av fraktgodset på kinesiske tog. Lynas nevner også at det finnes folk som tilhører Greenpeace, men som innser at kjernekraftverk er nødvendige for å gi ren energi. 5. nov. 2012 sendte representanter for britiske kjerne-, vind-, og tidevannsindustri en felles appell til regjeringen. Bemerkelsesverdig fikk dette tilslutning fra Greenpeace, på tross av deres langvarige opposisjon til kjerneenergi.
Mens USA og Europa holder på å legge ned kjernekraftverk, må vi regne med at Russland og Kina øker produksjonen. Så blir det kanskje de som hjelper afrikanske land ut av energikrisa. Norge er med på lasset ved å legge ned Haldenreaktoren.
I«klimadebatten» har kjernekraft vaert «elefanten i rommet». Men kanskje denne «elefanten» blir mer hørbar etter hvert også hos oss. I forbindelse med FNS klimapanel sin siste rapport skriver Faedrelandsvennens leder 9. okt at det må iverksettes helt ny utbygging av kjernekraft og fornybar energi. Og referatet 24. okt fra Lilletunforelesning 2018 forteller at politisk leder av Cicero, Kristin Halvorsen, er skeptisk til atomkraftverk, mens forskningsdirektør, og mye brukt talsmann for Cicero, Bjørn Hallvard Samset, mener at atomkraftverk vil vaere et viktig element i kampen mot klimakrisen. Det samme mener statsviter og energiekspert Viktor Wikstrøm.
Mens USA og Europa holder på å legge ned kjernekraftverk, må vi regne med at Russland og Kina øker produksjonen.