❞ Som kommende leder i KRF får han ansvaret for å legge en strategi som skal gjenreise partiet.
Det var ikke lange tiden Kjell Ingolf Ropstad fikk til å hente seg inn etter den lange Krf-striden. Allerede fredag kveld og gjennom helga begynte både medier og andre politikere å behandle ham som det han etter all sannsynlighet er: den kommende Krf-lederen.
●●Og Ropstad får det sannelig travelt framover. Som finanspolitisk talsperson får han ansvaret for å komme til enighet med regjerin- gen om statsbudsjettet. Som leder av Krfs forhandlingsutvalg får han ansvaret for å komme til enighet med regjeringen om en utvidelse av den. Og som kommende leder i KRF får han ansvaret for å legge en strategi som skal gjenreise partiet.
●●Det siste blir trolig det vanskeligste Både fordi det har falt mange harde ord mellom Krf-ere de siste fem ukene. Men enda mer alvorlig enn uenighet om retningsvalg er det for KRF at partiet ikke har hatt saker som har truffet velgerne på svaert mange år. Vi må helt tilbake til kontantstøtten var på sitt mest populaere for å finne en Krf-sak som virkelig engasjerte. Og skaffet partiet velgere.
●●Men bildet er ikke helsvart for Ropstad.
●●For det første er det en trøst, om enn av den magre sorten, at det ikke kan gå så veldig mye dårligere på målingene. På den siste for TV2, som ble tatt opp like før landsmøtet, fikk KRF kun støtte av skarve tre prosent av velgerne.
●●For det andre var partiet gjennom en strategiprosess før retningsvalget. Den fikk ikke så mye oppmerksomhet utad, men var likevel viktig innad. Her var det enighet om KRF må fokusere og profilere seg på faerre saker.
●●Her ligger trolig en mulighet for Ropstad. Som han kan utnytte fra regjeringsposisjon.
●●For som vippeparti har KRF hele tiden måtte forholde seg til en lang rekke forslag fra andre partier. Ikke minst fra Senterpartiet. Strategene der har utmerket godt visst hvilke saker KRF egentlig har sympati for, men som kunne volde dem problemer i forhold til den nåvaerende regjeringen.
●●Nå slipper KRF å bruke tid og krefter på å ta stilling til andre partiers forslag. De kan i stedet bruke energi på å profilere to-trefire saksfelt som er svaert viktige for KRF – og ikke minst: som skiller dem fra andre partier. Og så håpe at velgerne også synes dette er viktige saker, enten det dreier seg som familiepolitikk i form av økt barnetrygd, gen- og bioteknologi eller kamp mot fattigdom hjemme og ute.
●●Ropstads utfordring er at han må kjempe kamper i lukkede rom på disse områdene, mot de andre regjeringspartiene. Da kan resultatet utad bli utvannede versjoner av Krfs opprinnelige standpunkter.
●●Og så blir det en utfordring for Ropstad å hindre at det fester seg et inntrykk av hans KRF som et smalere parti enn det Knut Arild Hareide kjempet for å skape. Det vil ikke bare handle om antall saker som partiet profileres på, men også typen saker. Homosaken kan dukke opp igjen i ulike varianter. Stort sett hver gang den gjør det, ender KRF opp med et mørkemannsstempel. Som Ropstad nok vil føle urettfer- dig for egen del. Men den fløyen i partiet som skaffet ham flertall fredag, inneholder også miljøer som ønsker å legge begrensninger på hvordan mennesker vil leve sine liv.
●●De kan igjen legge begrensninger på hvordan Krfs liv blir under Kjell Ingolf Ropstad.