Det eneste produktet folk ikke vil kjøpe på salg
Mens folk går «bananas» når butikkene byr opp til årets store handledag, Black Friday, skyr mange aksjemarkedet som pesten når aksjene selges på tilbud.
Frykt når andre er grådige, og vaer grådig når andre er redde.
Advarer mot 50 prosent børsfall i Norge», «Den store nedturen naermer seg», «Dette er ikke en vanlig korreksjon. Nå kan det falle 10– 15 prosent» og ikke minst klassikeren «Blodrødt på børsen» var blant avisoverskriftene 11. oktober i år.
Overskriftene henviste til børsfallet på Oslo Børs samme dag, som skyldtes store børsfall både i USA og Asia dagen før.
Nå har uroen, i alle fall på Oslo Børs, lagt seg, og hovedindeksen (et utvalg av aksjer som sammen skal vaere representativt for de børsnoterte selskapene, journ.anm.) er på vei opp igjen. Børsfallet er likevel en god grunn til å fundere litt over psykologien i aksjemarkedet.
Varer på tilbud pleier nemlig å få fart på kjøpelysten til folk. Noe «Handelens dag», «Black Friday», og årets etterhvert så mange salg er glitrende eksempler på. Det motsatte virker å vaere tilfellet når det kommer til aksjer og aksjefond. Etter langvarig oppgang på børsen (les: økte priser) blir kjøpelysten stor. Etter børsfall og korreksjoner (les: tilbud) forsvinner kjøpelysten som dugg for solen.
En av verdens mest kjente investorer, Warren Buffet, følger følgende enkle regel når det kommer til aksjehandel:
Et godt råd å ta med seg om man begir seg ut på fondssparing. Så kan jo min egen bransje ta noe av skylden for børsfrykten med våre krigsoverskrifter som ikke akkurat er noen «løp og kjøp»-oppfordring for landets småsparere.
Resultatet av det hele er dessverre at mange lar seg påvirke til å selge seg ut av og kjøpe seg inn i aksjemarkedet på ugunstige tidspunkt. Statistikken viser nemlig at vanlige fondssparere ofte selger og kjøper på «feil» tidspunkt. For den vanlige mannen i gata er nemlig månedlige spareavtaler den enkleste måten å spare i aksjefond på. Ved å spare litt hver måned eller kvartal, trenger du ikke å bekymre deg like mye for aksjemarkedets mange topper og bunner. Sprer du sparingen over tid, reduserer du nemlig risikoen for å treffe feil kjøpetidspunkt, noe du med stor sannsynlighet vil tjene på over tid.
Hvorfor skal jeg spare i aksjefond, lurer du kanskje på. Hovedgrunnen er at ingen andre spareformer gir høyere langsiktig forventet avkastning enn aksjemarkedet. Historien, som ikke er noe bevis for framtiden men likevel det beste argumentet man har, tilsier at du kan vente tre-fire prosent i meravkastning i snitt om du sparer i aksjefond kontra bank eller rentemarkedet.
Skal du spare i aksjefond, er det i motsetning til banksparing viktig at du ikke investerer penger som du vil trenge med det første. Sparing i aksjefond forutsetter at du har et lengre tidsperspektiv på sparingen, minst fem år. Nettopp på grunn av risikoen for kortsiktige svingninger.
I tillegg til høyere forventet avkastning er det også skattemessige fordeler med å spare i fond. Mens du i banken må betale 23 prosent skatt av avkastningen din hvert år, slipper du med aksjefond å betale skatt helt til du selger andelene. Det betyr at de skattepengene du egentlig skulle betalt, kan stå urørt i fondet og gi deg ytterligere avkastning fremover. Er du allerede i gang med fondssparing har du fram til 15. desember også muligheten til å opprette en aksjesparekonto, som gjør at du kan kjøpe og selge aksjer og bytte mellom ulike aksjefond uten at du må betale skatt av gevinsten før du tar den ut.
Det er altså flere grunner til å vurdere aksjefond dersom du ønsker å spare langsiktig. Og for deg som sitter nervøst og sjekker aksjefondsverdiene dine flere ganger til dagen, kan det vaere greit å huske på følgende:
Svingningene vi opplever om dagen er grunnen til at du får ekstra betalt for å sitte i aksjefond.
Richard Nodeland Journalist Journalist i Faedrelandsvennen (les: utdannet siviløkonom med skrivekløe) som i denne spalten vil gi tips og råd om forbrukerstoff og privatøkonomi.