Pappas uke

Jeg starter bilen og er der presis, en avtale mellom oss to fra sist. Men eleven møter ikke, kommer heller ikke og jeg venter enda litt. Minuttene flyr og tiden går – og vi andre må kjøre videre – foruten Håpet er at hun rekker returen, den muligheten håper jeg hun tar. Men heller ikke da er hun å se. Det er bare slik, forteller de andre. Jeg tenker, de vet vel best, men jeg håper i det lengste, men … så: Hun er hos pappaen sin denne uka! kommer en i hu. Åh … ja visst. - Sjåfør! Du forstår vel; det å dele på, er å vaere hos – annen hvert.