❞ Helvete er slett ikke det verste.
Marit Olsen er psykolog ved Sørlandet sykehus. Hun har fulgt «Fredrik» og andre med tilknytning til Jehovas vitner i flere år. – Det er mørkt. Så mørkt, sier hun.
Psykolog Marit Olsen har fulgt flere med tilknytning til Jehovas vitner. Hun forteller om konsekvensen av å leve med trusler om fullstendig utestengelse fra familien og angst for Jehovas dom om utslettelse.
●
Medlemmer i Jehovas vitner må bryte kontakten med familiemedlemmer som er utstøtt fra menigheten. I flere artikler skriver vi om hvordan det oppleves å ta valget om å gå eller bli vaerende i menigheten. Psykologen snakker om å «implementere angst i et barn».
– Fra de er helt små forstår barna hva som er straffen for å bryte Jehovas vitners strenge leveregler: Foreldre, søsken og venner vil ikke vaere sammen med deg lengre. Aldri mer. Husk at barn vet at de ikke klarer seg selv. Da er utestengelse en fryktelig trussel. I tillegg er Jehovas dom at du utslettes.
Marit Olsen trekker pusten: – Dette bryter fullstendig med barnets emosjonelle kjernebehov: Trygghet, kjaerlighet, omsorg og tilhørighet, som er noe av det vi må vaere omgitt av for å kunne bygge en egen, kompetent identitet.
SLÅSS, FLYKT ELLER FRYS
Hun sier foreldre «selvfølgelig» skal gi barnet rammer:
– Men når rammene er altfor trange, og straffen voldsom, vil den lille tidlig møte enorme dilemmaer. For akkurat som andre barn, vil barn fra Jehovas vitner få lyst til å delta i helt vanlige ting, eller ønske seg noe. Når disse ønskene kolliderer kraftig med organisasjonens regler, og når regelbrudd straffes som det gjør, hva kan barnet gjøre da? spør psykologen.
Hun refererer til «fight-flightfreeze-strategier»:
– Enten kan barnet ta opp kampen, men hvordan skal ungen kunne slåss mot en slik makt – mot både foreldre og Jehova? Eller en kan flykte, men for den lille finnes jo ikke noe annet sted enn hjemme, ikke noe annet enn inn i løgnen. Siste alternativ er å overgi seg – gi etter – gi slipp på egne ønsker og behov, og bøye seg for den strenge makten.
KNUST I SELVFORAKT
– Hvordan kan dette senere prege ungdomstid og voksenliv?
– Vi alle preges av våre foreldres moralske apparat – det blir en måte å forstå verden. Men når du ikke har kunnet gjøre oppgjør som barn eller tenåring, er det med denne strenge moralen og disse reglene du skal møte seksualitet og andre voksne behov. Kontrastene mellom behov og moral – kombinert med løgn eller underkastelse – skaper selvforakt og skyldfølelse. Samtidig har alle voksne i Jehovas vitner sett mange eksempler på andre som er straffet med utestengelse, så frykten for den totale isolasjon – redselen for å miste egne søsken og foreldre, egne barn – den skrekken vokser seg reell og sterk. Hun trekker pusten: – Isolasjon og utestengelse er den mest brutale straff. Å leve med trusler om total utestengelse er så vondt og så sykdomsfremkallende at angsten for Guds dom og utslettelse er mindre truende. Du er ganske knust når du sier: Helvete er slett ikke det verste.
MØRKET JAGER MOT DEG
«Fredrik», som Faedrelandsvennen har intervjuet om dette, forteller at han «kollapsa helt» og ble innlagt på psykiatrisk avdeling. Alvorlig syk.
Når vi møter psykolog Marit Olsen er Fredrik for lengst frisk, og har løst henne fra taushetsplikten.
– Hva kan du bidra med i møte med et så knust menneske, for trusselen om helvete og uroen for å miste alt og alle kan du jo ikke fjerne?
Nå tar psykologen en lang pause.
– Jeg beklager … dette er tøft. Fryktelig tøft … Her snakker vi om mennesker som har levd midt i et materialisert mørke ... kraften og styrken i det er så voldsom … mørket jager mot deg … som djevelen selv … det er mørkt. Så mørkt. Hva kan vi hjelpe med da?
REORGANISERING
Så begynner hun å si noe om veien ut til noe friere og bedre. Hun kan ikke gi en enkel oppskrift, sier hun, men:
Det er dessverre ikke uvanlig at avhoppere flykter inn i andre grupper med en annen lukket religiøsitet.
– Det kan vaere godt å få bekreftet at den redselen en opplever, er reell. «Ikke rart du er redd». Et menneske som aldri har våget å fortelle om egne tanker i frykt for straff, må erfare og laere at han ustraffet kan si hva han tenker. Det tar tid. Så kan oppgjøret med den destruktive indre stemmen begynne – hva er sannhetsgehalten i det jeg har laert, hvilke er fordelene og ulempene med det lukkede miljøet jeg har vokst opp i – hvordan har mine grunnleggende kjernebehov egentlig blitt dekket i min oppvekst … hvorfor kjenner jeg som jeg gjør … hvilke konsekvenser vil det ha for meg å fortsette å leve i Jehovas vitner … Vi snakker om omfattende reprogrammering og reorganisering av de indre tilstandene.
Hennes jobb er å vaere ved siden av klienten, sier hun.
– Det er selvfølgelig Fredrik som har gjort jobben. For ham har det for øvrig vaert en styrke at han har en så sterk intellektuell kapasitet. Det hjelper ham å forstå.
INN I NYE LUKKEDE MILJØER
Psykologen sier gruppeterapi kan gi avgjørende bidrag.
– For en som har vaert nødt til å holde alt inne i seg, kan det vaere frigjørende å oppleve at han ikke er alene om sine erfaringer. Derfor tror jeg også grupper for avhoppere fra ulike usunne religiøse miljøer kan ha en viktig funksjon.
Men så advarer hun:
– Det er dessverre ikke uvanlig at avhoppere flykter inn i andre grupper med en annen lukket religiøsitet, eller andre former for streng sosial kontroll. Når egen identitet skal bygges opp, må en del gjøres på egenhånd. Og fellesskap som kun bygger på oppgjør eller hat til noe annet, er ikke noe godt sted å bli vaerende.
UTRYGG På OMSORGSEVNE
Marit Olsen tenker tilbake:
– Den som erkjenner at han har vokst opp med så skremmende barndom, har lett for å bli usikker på egen omsorgsevne. «Vil jeg selv skade barna mine?» Da har min oppgave vaert å bidra til at han selv oppdager at han har denne evnen. «Hvordan reagerer du når et av barna våkner gråtende om natten?» kan jeg spørre. El-
ler, «hvordan tar du på barna når de er redde?» Stein for stein bygges identiteten.
SOSIAL BEGAVELSE
Men så skal en bevege seg fra det lukkede miljøet og ut blant andre folk.
– Når du som barn og ung er frarøvet muligheten til samvaer med mennesker utenfor et strengt og lukket religiøst system, er det ikke rart om du er ordentlig usikker på om du klarer å vaere sammen med de der ute – usikker på egen sosiale begavelse. «Hva snakker vanlige folk om?» «Vil de like meg?» Og enda verre: «Vil de også støte meg vekk?»
Heller ikke dette kan løses med noen kvikke tips, sier psykologen.
– Igjen er det min jobb å støtte den som skal ut og laere seg at det er mange bra folk der ute, og som skal laere seg at mange av dem vil like meg.
LYKKELIG, LIKEVEL?
– Selv om dine erfaringer kan tyde på det motsatte, er det medlemmer i Jehovas vitner som forteller at de er lykkelige og har gode liv. Kan …
Marit Olsen avbryter Faedrelandsvennens spørsmål:
– Jeg tror det finnes foreldre innenfor Jehovas vitner som har lagt organisasjonens regler og trusler til side – som er gode foreldre og som sørger for at barna får sine grunnleggende behov dekket. Da går det an å få et godt liv.
– Men hva med barna til de foreldrene som virkelig følger det in- terne regelverket i Jehovas vitner?
– Hvis de interne reglene følges til punkt og prikke vil dessverre barna bli frarøvet helt vesentlig omsorg. Beklager, men sånn tror jeg det er, sier psykolog Marit Olsen.
KOMMENTERER IKKE
Når vi har spurt lokale ledere i Jehovas vitner om de vil kommentere denne saken, har de vist videre til trossamfunnets talsperson i Norge, Tom Frisvold. Frisvold har imidlertid ikke ønsket å gi kommentarer til denne saken.