Reagerer på abort som politisk brekkjern
Abort er blitt en het politisk potet om dagen. Som leder for Nasjonal abortklagenemnd, hva tenker du om det du leser? – Jeg synes det er uverdig når abort blir en diskusjon om landets framtid. Der hører den ikke hjemme. Politikerne har gitt et unyansert bilde og kvinner som har tatt abort blir misbrukt som gruppe i et stort politisk spill. Det snakkes mest om abortlovens paragraf 2c, som kun omhandler et fåtall. Det er spesielt denne problemstillingen som ikke hører hjemme i en diskusjon om hvordan man styrer landet. Hvorfor ikke legge like mye energi i å bedre forholdene for familier som strever eller barnetrygden som ikke er blitt hevet på evigheter.
Hva er det politikerne ikke tar hensyn til?
– Det første jeg tenker er at folk ikke vet hva de snakker om. Det virker som enkelte tror abort er noe kvinner søker veldig lett og gjennomfører like lett. Jeg har aldri møtt kvinner som synes dette valget er enkelt. En abort handler også om hva slags liv barnet eller fosteret vil få, hva slags konsekvenser dette vil medføre av framtidige operasjoner og lidelser. Kvinner som velger abort er ikke umoralske, dårlige kvinner, men ansvarlige kvinner som tar veloverveide beslutninger. Politikerne presenterer ikke hele bildet, sier hun.
Hvorfor skaper spørsmålet om abort så stort engasjement?
– Jeg vet ikke helt. Det kommer kanskje av at alle har et ønske om at barn skal vaere ønsket og ha det godt. Men så er det slik at en del mødre ikke er friske nok eller ser seg i stand til å ta så store omsorgsoppgaver som et sterkt funksjonshemmet barn krever.
Hvordan jobber dere i abortklagenemnda?
– Totalt er vi 15 medlemmer i nemnda, og til enhver tid fem faste; jeg som leder og samfunnsmedisiner, en gynekolog, jurist, sosionom og en allmennlege. Vi er et forvaltningsorgan som skal sørge for at lovverket er fulgt. I snitt tar vi stilling til rundt 40 saker i året, fra kvinner har fått avslag på sine ønsker om senabort i sin lokale abortnemnd. Møtene skjer på Ullevål sykehus der vi fem i nemnda møter kvinnen, som da legger fram sin sak for oss, og som får et endelig svar etter en intern drøfting. Disse kvinnene er ofte gravid i 18. uke eller senere.
Hvordan vurderer dere klagesakene?
– Svaert mange får sine søknader innvilget, men det er alltid noen som får avslag. Det er flere grunner til at vi ofte vurderer sakene annerledes enn de lokale abortnemndene. Vi er fagpersoner med forskjellig bakgrunn, og vi opplever i mange tilfeller at kvinnene ikke har lagt hele historien sin fram i primaernemnda. Det kan handle om kvinner som har opplevd overgrep, og som synes dette er vanskelig å snakke om i lokalmiljøet. De fleste i den situasjonen får innvilget abort.
I fjor ble det utført 12.733 aborter i Norge, det laveste tallet siden 70-tallet. Hvorfor synker tallet?
– Ser man på statistikkene har antall aborter blant unge kvinner sunket radikalt. Jeg tror det handler om flere ting, blant annet god forbygging, angrepillen, gratis prevensjon til unge kvinner og større åpenhet om temaet. For en del år tilbake var abort noe man ikke snakket om. Det har endret seg fullstendig.
Abortlovens paragraf 2c handler om rett til abort når det ufødte barnet diagnostiseres med alvorlig sykdom. Den ønsker KRF å stramme inn. Hva tenker du om det?
– Det er vanskelig for meg å bevege meg for mye inn i politikken, men jeg synes vi har en abortlov som har fungert godt. Vi behandler ofte saker der kvinnen er kommet langt i svangerskapet og fosterets rettsvern teller sterkere jo lengre ut i svangerskapet man er. Ved uke 22 når man en grense der man mener barnet er levedyktig hvis det blir født. Vår oppgave er å vurdere hvorvidt fosteret kan bli levedyktig. Vi må da vurdere fostre med for eksempel komplekse misdannelser, kompliserte hjertefeil, eller fostre som blir født uten hjerne.
Hvordan føles det å sitte med et slikt ansvar og hva er avgjørende for beslutningen?
– Abort er en problemstilling jeg alltid har vaert opptatt av, men som leder i nemnda er jeg glad for å ha levd noen år. Det gjør at jeg våger å sende folk ut av døra med et svar de kanskje ikke er så fornøyd med. Som lege ønsker man ikke misfornøyde pasienter, men vår oppgave vil alltid vaere å sikre at lovens intensjoner blir fulgt opp.
Tenker du noen ganger på at ditt svar er forskjellen på liv og død?
– Ja, det gjør jeg jo. Det å ta en avgjørelse i slike saker er ingen lett oppgave.
Har du noen gang angret på en beslutning?
– Jeg tror ikke det. I nemnda er vi fem kompetente mennesker som til slutt blir enige om en avgjørelse sammen.
Har man behov for endringer i abortloven i dag?
– Vi opplever ingen store problemer verken med å tolke eller praktisere loven slik den er nå. Jeg synes det er en lov som er til alles tilfredsstillelse.