Et underlig sammentreff

Høsten 1984 var min kone og jeg, sammen med et vennepar, på biltur i Tyskland og England.

Etter å ha lest historien om Joachim Rønneberg og Vemorkaksjonen i VG for 22. f.m. kom jeg på en opplevelse med aner i krigens Norge.

Vårt første stopp i Tyskland var i en liten landsby ved navn Haselunne. Om kvelden gikk vi på stedets kro for en liten forfriskning, som det heter. Der ble vi etter en stund kontaktet av en noe bedugget mann som hadde hørt vår norske aksent. Etter å ha fått bekreftet at vi var fra Norge, spurte han om vi kjente en Gerd fra Narvik, noe vi ikke gjorde. Men så kom neste spørsmål – om vi kjente Liv fra Oslo.

Ops – det gikk plutselig opp for oss hva dette var – nemlig en tysk soldat fra krigen i Norge. Så fortalte han oss at han hadde vaert stasjonert på Akershus Festning som 17-åring og deltatt i eksekusjonspelotongen og hadde løsnet flere skudd der. Hans medgjester hadde i mellomtiden forstått at vi var norske og fikk ham bort fra oss. Vi fikk en kort forklaring om at han var landsbyens tragedie med mange vonde minner og derfor litt for sid «på flaska».

Men verden er av og til rar – for neste natt overnattet vi i en liten engelsk landsby utenfor London – Goring het den. Også her besøkte vi landsbyens pub for et kveldsmåltid og forfriskning. Ved nabobordet observerer vi tre generasjoner som er ute sammen for kveldens «pint». Bestefar, sønn og sønnesønn.

Også her gjenkjente de den norske aksenten og tok kontakt med oss. Jeg så at «bestefar» bar Raf-vingen på sin blå blazer og om litt kom også spørsmålet her – men i en litt annen fasong. «Om vi kjente Eide fra Bergen? Jeg fløy sammen med ham under krigen». Da vi heller ikke her kunne bekrefte kjennskap, begynte han å fortelle.

Men før jeg sier om hva, vil jeg sitere fra artikkelen i VG om Rønneberg. Sitat vedr. Vemork-aksjonen: «Første ledd i aksjonen var å slippe fem fjellvante og lokalkjente norske fallskjermsoldater ned på Hardangervidda i oktober 1942. Deres oppgave skulle vaere å ta i mot to glidefly med britiske ingeniørsoldater som skulle ødelegge anlegget. Oppdraget fikk navnet Freshman. Begge glideflyene styrtet.

Det samme gjorde ett av de to bombeflyene som trakk glideflyene inn over Norge, mens det andre kom seg tilbake til Storbritannia. De som overlevde ble drept av tyskerne.»

Så forteller vår medgjest sin historie der han gjengir det ovennevnte og at en av grunnene til miseren var tett tåke, så de måtte gjøre vendereis. Men under dette styrtet et av flyene og begge glideflyene. Han fortalte videre at han var navigatør på flyet som returnerte.

Han ble så oppglødd av å treffe nordmenn i denne lille landsbyen at han ba om en øl til, hvorpå sønnen sa «careful dad, remember your heart». «Damn – it’s Norwegians, I want another one», hvorpå sønnen ser på oss og sier at han håper ikke han sjenerer oss. Å nei, du gamle hedersmann – det gjorde du ikke.

Ikke visste vel du at du på denne måten satte noe i perspektiv for oss. Nemlig om krigens taper – en 17-åring overlatt til gale ledere som så fikk et ødelagt liv som følge av sine minner – og på den annen side – en av krigens seierherrer og overlevende fra innledningen til Vemork –aksjonen. Alt med et døgns mellomrom.

❞