«De fattige har dere alltid …»
Påstanden «De fattige har dere alltid» har ikke sin opprinnelse i Kristiansand kommune sin boligsosiale handlingsplan 2017-2020. Tvert imot er det angivelig et utsagn som snart er 2000 år gammelt.
Når vi nå har et ønske om å utfordre Kristiansands politikere i den forestående budsjettbehandlingen, setter vi likevel det eldgamle munnhellet opp som inngang til vår refleksjon. Jesus får ha oss unnskyldt.
Vi i ARA FACT har vårt daglige virke blant mennesker i samtlige Agder-kommuner. I tillegg til sin rus-utfordring har disse menneskene alt for ofte en uavklart, usikker, midlertidig og dermed også svaert utrygg bosituasjon. Dette er mennesker som av ulike grunner endte opp i utfordrende livssituasjoner, svaert ofte med boligvansker som utfall.
37 av de 100 menneskene vi møter i vårt arbeid har sin tilknytning til Kristiansand kommune. Mange av dem er også unge mennesker. Unge menn, og unge kvinner. En stor majoritet av dem kan også regnes som «vanskeligstilte på boligmarkedet».
Minst 8 av disse er eksempelvis uten fast bopel (UFB) for tiden. Flere bor hos pårørende eller bekjente, på tidsbegrenset basis. Noen bor alt for lenge i nød-bolig. De utsettes for daglig stress og bekymring. Noen av dem utsettes dessverre også for overgrep og farlige situasjoner. Mange pårørende er fortvilte over å måtte stille opp som kriseløsning, dag etter dag, men også tidvis år et- ter år, for sine. ristiansands boligsosiale handlingsplan beskriver «mål som gjør at faerre blir vanskeligstilt på boligmarkedet og flere opplever å ha gode, stabile boforhold». Planen er forankret i kommuneplanen for
KKristiansand, «Styrke i muligheter 2011-2022».
I nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, «Bolig for velferd 2014-2020», beskrives den samlede, offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.
Et godt sted å bo er heldigvis et grunnleggende velferdsgode i Norge. Stat og kommune står sammen om ordninger for å løse vanskelige og uverdige boforhold der de måtte oppstå. Uavhengig av årsaksforhold. Nasjonalt mål: «Alle skal ha et godt sted å bo. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet. Den offentlige innsatsen skal vaere helhetlig og effektiv.» I tillegg skal samfunnet tilstrebe at flest mulig kommer i posisjon til å eie sin egen bolig.
I Kristiansand har ikke alle borgerne et godt sted å bo. Den aktuelle, boligsosiale handlingsplanen i Kristiansand er faktisk aerlig i sin beskrivelse av kommunens utfordringsbilde. Planen nevner blant annet følgende fakta-beskrivelse: «Erfaringer fra det boligsosiale arbeidet viser at det til tross for etablering av en rekke bolig- og tjenestetiltak de siste 10 årene fremdeles er en del av de samme målgruppene som er vanskeligstilt på boligmarkedet.» Og videre: «En har ikke i tilstrekkelig grad lyktes med å finne gode nok bolig- og tjenesteløsninger for målgrupper som sliter med rus- og psykiske lidelser.»
Planen inneholder heldigvis også en ambisiøs tiltaksmatrise, der gode og etter vår mening relevante tiltak er beskrevet.
Her finner vi blant annet følgende under innsatsområdet «Egnede boliger til personer med rus- og psykiske lidelser»: «Utredning av behov for bolig- og tjenestetilbud til unge kvinner i aktiv rus» skulle gjøres innen høsten 2017. Hvilke tiltak er iverksatt i etterkant av denne utredningen? idere er følgende tiltak beskrevet under innsatsområdet «Hjelp fra midlertidig til varig bolig»: «Rutiner som sikrer tidlig planlegging og samarbeid om brukerens boligsituasjon etableres/forbedres.» Er slike rutiner etablert/forbedret? Fristen ble satt til 2018.
Og videre under innsatsområdet «Strategisk styring og koordinering av det boligsosiale arbeidet»: «Tydeligere målretting av Husbankens lån- og tilskuddsordninger mot vanskeligstilte som har potensial til å eie egen bolig». Frist: Vår 2017.
Og hvorfor ble konkret realisering av målsettingen om «flere solide småhus uten fast bemanning», som etter vårt syn harmonerer godt med målene for kommunens boligsosiale handlingsplan, utelatt fra Kristiansand Boligselskaps årsbudsjett? Dette prosjektet har både Helse og Sosialstyret
Vfremmet forslag om, og Boligselskapet støttet. Hvorfor har økonomidirektøren bedt om at dette prioriterte målet «ikke skal legges inn i vårt (Boligselskapets) budsjett» for perioden?
En plan for å løse vanskelige utfordringer fortjener ivrige og pågående politikere. Den trenger også konkrete, friske og prioriterte (virke)midler. Slik vi opplever status, er de aller mest sårbare og «vanskeligstilte på boligmarkedet» i Kristiansand taperne i årets budsjett. Igjen. Og det er ikke lett for oss som står på sidelinjen sammen med disse menneskene å få øye på konkrete tiltak som kan bidra til å endre denne tilsynelatende fastlåste og uverdige situasjonen. tikken i dette er vanskelig for oss å begripe. Er det virkelig slik at denne byens ansvarlige politikerne er i ferd med å forsone seg med at «vanskeligstilte på boligmarkedet skal vi alltid ha?»
E