Hundre år siden 11.11.1918

Søndag er det 100 år siden urkatastrofen 1. verdenskrig var over.

18 millioner døde, rundt 23 millioner sårede. Det er aller korteste oppsummering av den aldeles fryktelige krigen vi kjenner som 1. verdenskrig. Den begynte i 1914 og sluttet 11.11.1918 klokken 11.11, etter at en våpenhvileavtale var blitt undertegnet i en togvogn i den nordfranske byen Compiègne tidlig samme morgen.

Søndag er det 100 år siden.

Det skulle bare bli en kortvarig konflikt mellom Tyskland og Østerrike-ungarn på den ene siden, Storbritannia, Frankrike og Russland på den andre. Så endte det opp som den største globale katastrofen menneskeheten hadde sett til da. Sett i ettertid var utfallet av 1. verdenskrig en sentral årsak til at 2. verdenskrig startet bare 21 år senere. 1. verdenskrig var også sterkt medvirkende til den russiske revolusjon i 1917, som ga oss Sovjetunionen. Klassemot- setningene, forsterket og tydeliggjort under 1. verdenskrig, radikaliserte flere generasjoner politikere og fagforeningsledere.

med rette tenker vi på 1. verdenskrig som den ørkesløse skyttergravskrigen. Det skyldes at den også ble den industrielle revolusjons første storkrig. Ubåter, fly, panservogner, biler, maskingevaerer, flammekastere og stridsgasser erstattet rifler, bajonetter, hester og tradisjonelt artilleri. Ødeleggelseskraften var med ett så potent på begge sider at logistikkapasitet betød mer enn antall mann med gevaer.

norge holdt seg nøytralt, selv om vi politisk og økonomisk var tett knyttet opp til Storbritannia. Vi mistet også 2200 sjøfolk og 900 skip under 1. verdenskrig. I Kristiansand har vi jo D/S Hestmanden, som utrolig nok seilte gjennom begge verdenskrigene. Betimelig nok minner hun oss om hva krig betyr, og hva norske sjøfolk har bidratt med og lidd.

Den militaere aktiviteten i Norge var betydelig under 1. verdenskrig, nøytraliteten til tross. Ikke minst her på Sørlandet var store styrker samlet til nøytralitetsvakt. Ennå finnes spor etter utkikksposter og andre minner fra en epoke som kan virke fjern i dag, men som påvirket verden, Norge og vår landsdel sterkt i ettertid.

Logistikkapasitet betød mer enn antall mann med gevaer.