KRF framover
Å gå baklengs inn i framtida er risikosport. Å vingle fra side til side gjør det ikke bedre.
Så plutselig å vende om forlengs uten klare forhåndssignaler til velgerne, gjør slett ikke godt. Å rydde vei i vellinga for å få vekk steiner og annet ugreie, er derimot viktig for godt ganglag og bedre gangsyn. Dette burde nok skjedd før valget i fjor høst.
Det er ikke lett å ta lettvint på slike bevegelser som da Hareide så momentant prøvde på et politisk kupp av sitt eget parti ganske nylig. Og dette uten å ha fullmakt fra velgerne ved siste stortingsvalg. Hadde det vaert klart da, kunne man ha spilt med åpne kort. Men 13 mnd. etterpå å misbruke folkets tillit ved å prøve å påtvinge en venstrevridning, er ikke akseptabelt. Hele tiden snakket han om «å følge mitt råd» – som om han naermest hadde en blancofullmakt med vetorett til egenrådig å bestemme kursendring. Utrolig og svaert så nonchalant av en leder i vår tid.
På toppen av det hele hadde han de to nestlederne mot seg og til slutt flertallet på landsmøtet også.
Nå er dette spillet over og blitt til en saga blott. Framover er det derimot duket for en saga blått, må man tro. Endelig har partiet fått handlingsrom til å bli vaerende som et kristendemokratisk parti på borgerlig side. Dette gikk fint i Sverige da søsterpartiet KD i sin tid gjorde en snuoperasjon til borgerlig side og scoret godt på det ved riksdagsvalget.
Tror det har vaert en hemsko at Bondevik/hareide-linja har fått råde grunnen i partiet i såpass lange.. For det har gitt rundt 70 % fallende tall ved valgene siste 20 år parallelt med synkende medlemsmasse. Nå står vi foran en ny tid i et parti som egentlig burde ha et godt potensiale for selvutvikling med sunn styring.
En annen viktig faktor for å gå framover er å ta av seg den tunge børa i ryggsekken med Frp-hetsen som oftest har vaert frontet av venstresida og som fortsatt kan høres som et ekko bl.a. gjennom Bondeviks barnebarn. Dette er som gammelt vrakgods fra C. I. Hagens tid. Å holde på med dette ennå, bremser partiet i konstruktiv utvikling. Frp i dag må sies å vaere et ganske så oppegående parti - og det selv etter fem år i regjering. Det virker håpløst å se på Frp som en erkefiende. Kom heller sammen med dem og snakk ut framfor denne sutringa i media. Da Hareide langet ut mot Frp nå senest, valgte Frp å forholde seg taus. Etterpå kom kommentaren om at de ville heller vende det annet kinn til. Er ikke det god kristelig folkepolitikk?
Til KRF bør rådet bli: Gå hen og gjør likeså og be om tilgivelse for den mangeårige hetsen. Rens ut fortida. Ellers er det fare for at det halte kan komme rent i ulage. Å prøve å gjøre Frp til en folkefiende, har intet for seg og vil nok ramme en selv mest. Er det ikke slik- mon tro -at nettopp denne fordømmelsen ikke har vaert annet enn et vikarierende argument for å prøve å få til et venstrevridd regjeringsalternativ etter at H/ sentrum-alternativet ikke gikk?
Det er jo nettopp Hareide som har drevet fram et retningsvalg – og som nå høyresiden i partiet ved landsmøtet har fått muligheten og forhåpentligvis gleden av å kunne gjennomføre. KRF trenger ikke lenger opptre som «bremsepartiet» med en del kollisjoner med flertallet av velgerne og spesielt Frp. Nå er tida fullmoden til å bli et koalisjonsparti. Det vil kunne gjøre godt for mange framover.
❞ Endelig har partiet fått handlingsrom til å bli vaerende som et kristendemokratisk parti på borgerlig side.