Du trenger ikke snu livet på hodet
Det bør vaere godt nok å vaere god nok, også når det gjelder miljøet.
Du trenger ikke å bli vegetarianer eller veganer for å redde verden. Du kan bli reduserianer. Reduserianer er den nye miljødietten. Brian Kateman, grunnlegger av The Redusetarian Foundation, mente det manglet et ord for de som går inn for å spise mindre kjøtt, men ikke ønsker å kutte det helt fra kosten. Han foreslo ordet «redusetarian», eller på norsk: «reduserianer».
Vi dyrker i utgangspunktet nok mat til alle i verden i dag. Utfordringen er at mye av denne maten går til dyrefôr. Dersom vi i vesten fortsetter med det kjøttforbruket vi har i dag vil vi innen 2050 ikke ha nok mat til alle. I Norge i dag spiser vi over 70 kg kjøtt i året. Det er 20 kg mer enn for 30 år siden.
Kjøttproduksjon er en av verstingene i verden når det gjelder klimagassutslipp. Dersom vi sammenligner kjøttproduksjon med dyrking av korn, kan vi produsere 10 ganger mer mat til mennesker om vi spiser plantene direkte, enn å først gi dem til dyr, for så å spise dyrene. K un tre prosent av Norges land er dyrket mark. Mesteparten av denne Om du blir reduserianer, kan du fortsatt spise søndagssteiken hos bestemor og burgeren hos kompisen. Du kan allikevel redde verden. Hjemme. I all hemmelighet. Ingen trenger å vite det. marka går til å dyrke dyrefôr. Vi kan mangedoble produksjonen av erter og bønner i Norge. Flere av jordene som i dag brukes til grasdyrking kunne ha blitt brukt til dyrking av rotfrukt, poteter og andre grønnsaker. Dette ville ført til at vi ble mer selvfor- synte. Vi som forbrukere ville hatt en større mulighet til å velge lokale matvarer, og på den måten bidra til mindre klimagassutslipp.
Dersom du velger å bli vegetarianer eller veganer, må du få proteiner fra en annen kilde enn kjøtt. Soya er en vanlig vegansk proteinkilde. Problemet er at soyaproduksjonen fører til avskoging av regnskogen, klimagassutslipp og tap av uerstattelige arter.
Du slipper ikke unna soya om du spiser kjøtt heller. Kraftfôr som gis til norske husdyr inneholder store mengder soya. Så også det kua spiser før du spiser den er med på å ødelegge miljøet. K raftfôr består også av mye annet vi mennesker kan spise. Havre, hvete, mais, erter og potet for å nevne noe. Dersom vi spiser denne maten direkte, ville det sørget for en bedre utnyttelse av ressursene enn om vi gir denne maten til dyrene, for så å spise dem.
Viltkjøtt er et magert kjøtt som inneholder mer omega-3 enn vanlig kjøtt. Dyrene lever fritt i naturen, de er en naturlig del av økosystemet, og bidrar derfor ikke i like stor grad til klimagassutslipp som husdyrhold. Dersom du bevisst trapper ned på kjøttinntaket, men av og til koser deg med kortreist elg, hjort eller rype, setter du potensielt et mindre økologisk fotavtrykk enn ved å spise rent vegetarisk. D ersom vi trapper ned på kjøttspisingen, må vi tenke nytt. Vi må bytte ut matvarer og prøve nye ting. Forhåpentligvis vil dette føre til en større variasjon i kostholdet. Dette er ikke bare bra for miljøet, men også for vår egen helse.
Ordet reduserianer taler for seg selv; du kan ikke kalle deg reduserianer og samtidig konsumere store mengder av noe. Du reduserer jo!
Dersom vi spiser sesongens matvarer, får vi en naturlig variasjon i kostholdet. Hvis vi i tillegg velger lokale råvarer, har heller ikke maten blitt fraktet over lengre strekninger, og du støtter det lokale miljøet.
I Norge importerer vi mesteparten av frukten vi spiser. Det er nok blåbaer og tyttebaer i norske skoger til å dekke det anbefalte inntaket av frukt og baer. Og hva om vi spør naboen om å få lov til å plukke noen epler eller baer i hagen hans? Dette ville i tillegg vaert gratis. Både for oss, og for miljøet. D ersom vi skal oppsummere dette, kan vi si at en reduserianer er en som spiser planter, mest lokalt, noe kjøtt, fortrinnsvis vilt.
Dersom du blir reduserianer kan du slippe den konstant dårlige samvittigheten over å ikke gjøre nok. Du kan spise litt av alt, gjøre så godt du kan, og forhåpentligvis kjenne på at det er godt nok.
Om du blir reduserianer, kan du fortsatt spise søndagssteiken hos bestemor og burgeren hos kompisen. Du kan allikevel redde verden. Hjemme. I all hemmelighet. Ingen trenger å vite det.
Kronikken ble i utgangspunktet skrevet som en oppgavebesvarelse i faget mat, globalisering og baerekraft på UIA.