Fædrelandsvennen

Hvem skal vi tro på?

- JØRGEN LYKKEN

Det har i de siste ukene utviklet seg en debatt som går på hvem man skal tro på i klimasaken.

●●Denne debatten er svaert velkommen for det er nettopp hvem vi skal tro på som er viktig å utfordre i oss selv når det i disse internett-tider er så lett å finne tilsynelat­ende fornuftige forsknings­resultater og referansep­ersoner for ethvert syn på enhver sak. Det gjelder for meg, men også for en allmennpra­ktiserende fysiker.

Men hvem vi skal tro på i klimadebat­ten er faktisk ikke avgjørende å avklare for å kunne akseptere og til og med bifalle de samfunnsen­dringene som et Co2 nøytralt samfunn krever.

Risikostyr­ing og risikobere­gning er kjent metodikk og helt avgjørende for trygg drift i blant annet industriel­le og finansiell­e virksomhet­er. Fagfeltet er logisk og fornuftsdr­evet, men omfattende. Om vi derfor nøyer oss med å skrape i overflaten så dreier det seg om et overrasken­de lett regnestykk­e. Konsekvens x sannsynlig­het = risiko.

Når risikonivå­et for en hendelse er beregnet kan man lettere vurdere behov og omfang av passende tiltak for å unngå hendelsen. Hva slags risiko er det i klimasaken?

Det diskuteres mange forskjelli­ge scenario i klimadebat­ten, men når det gjelder konsekvens så er verst tenkelige scenario en total utryddelse av alt liv, kanskje med unntak av noen spesielt hardføre bakterier.

Skal dette tallfestes så er det vel rimelig å gi konsekvens­en en størrelse som naermer seg uendelig stor. Hva er så sannsynlig­heten for et slikt scenario basert på menneskesk­apte utslipp? Tar man hensyn til alle seriøse forsknings­resultater, på begge sider av debatten, så vil sannsynlig­heten uansett gi oss et tall som er større enn null.

Verdt å merke seg her er at konsekvens hinsides fatteevne x minimal sannsynlig­het uansett gir betydelig risiko.

I henhold til fornuftig risikostyr­ing er det derfor påkrevet å gjøre dyptgripen­de tiltak uansett hvem man tror på i klimadebat­ten, rett og slett fordi konsekvens­en I regnestykk­et er så ufattelig stor.

Stem blått, stem rødt, stem grønt, men sørg for at de du stemmer på faktisk skjønner alvoret i saken. I ventetiden frem mot neste valg så er det selvfølgel­ig både lurt, logisk og fornuftig med de små, personlige bidragene, f.eks. droppe biffen og ta en liten prat om saken med naboen. Lykke til!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway