Ikke rør abortloven
Det har vaert mye debatt rundt abortlovens paragraf 2.3, som omhandler nemdbestemt svangerskapsavbrudd etter uke tolv. Istedenfor å fokusere på Krfs ønske om totalforbud mot abort, tåkelegges debatten av Høyres nyord «Downsparagrafen».
Media og politikere bruker bevisst eller ubevisst begreper som «Downsparagrafen», «sorteringssamfunn» og «eugenisk indikasjon» som om dette skulle vaere nøytrale begrep. At Høyre omdøpte §2.3c til «Downsparagrafen» i oktober i år, er misvisende og problematisk fordi tall fra FHI viser at §2.3c utgjør i underkant av 2% av alle abortene i Norge i 2017, og av disse var 19% foster med Downs.
Det er ikke belegg for å si at disse ble abortert fordi de hadde Downs, da de fleste også hadde organfeil og sykdom. At antall levendefødte med Downs har økt med 30 % fra ca. 9/10000 i 1970 til ca. 12/10000 i dag er verd å merke seg.
KRF benytter seg av uttrykk som «sorteringssamfunn» og «eugenisk indikasjon», en type retorikk som gir assosiasjoner til rasehygiene, når de snakker om fosterdiagnostikk og selektiv abort. Det er provoserende når media og politikere klandrer kvinner for dette konstruerte «sorteringssamfunnet» fordi de ikke - ønsker å fullføre svangerskapet. Vi mener at de som er opptatt av å unngå et slikt samfunn må begynne i andre enden; ved å bedre livsvilkårene og tilrettelegge for foreldre til barn med funksjonsvariasjoner gjennom reversering av kutt i bistand til multifunksjonshemmede og mangelfull innvilgning av BPA. KRF ønsker - og Høyre åpner for - at formuleringen av §2.3c skal endres til «ikke levedyktig». Hva som ligger i det og hvor lenge den forventede levealderen da skal vaere vites ikke.
Ved å fjerne eller endre §2.3c, tvinges kvinnen inn under 2.3a og 2.3b, og vil her måtte nedsnakke og dokumentere at hun ikke evner eller har ressurser til å vaere mor, ettersom fosterets tilstand ikke lenger tillegges betydning. Det er ca. 8 % sjanse for avslag i primaernemnd, så kanossagangen kan måtte gjentas i klagenemnda. Fokuset endres fra at kvinnen skal få bestemme om hun vil føde et alvorlig sykt barn til at aborten skal innvilges på sosialt grunnlag. Dette er en innstramming av selvbestemmelsesretten.
Kjernen av debatten er at Solberg fremstiller det som at Høyre er villige til å forhandle med KRF over en formulering uten praktisk betydning, men det er ikke tilfellet. KRF har levert inn forslag om å grunnlovsfeste forbud mot abort, og det er det kjempeviktig at vi snakker om.
Før 2020 skal følgende forslag behandles: «forslag: § 93 første ledd annet punktum skal lyde: Menneskeverdet skal vaere ukrenkelig, og enhver har rett til legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død. – Menneskeverdet skal vere ukrenkjeleg, og alle har rett til kroppsleg integritet frå unnfanging til naturleg død. § 93 første ledd nå- vaerende annet punktum blir nytt tredje punktum.»
Det er absurd at vi må demonstrere mot dette i 2018, og at Margaret Atwoods dystopiske og paternalistiske Handmaid’s Tale er naermere virkeligheten enn fiksjon. Det er ikke lov til å tvinge noen til å gi blod for å redde et annet liv, men kvinner kan altså tvinges til å gå gravid med den risikoen det innebaerer. Kvinners selvbestemmelse og rett til kroppslig autonomi bør stå sterkere enn et potensielt liv i hennes kropp. Tar de 2.3c er det bare begynnelsen.
La kvinner få bestemme over egen kropp!
Paragraf 2.3 lyder: «Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312, 313 og 314, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302 og 314; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.
❞