Først ute med kvalitetsstempel
Edgars Bakeri er først i Norge med å få stempelet «Håndverksbakeri». Det skjer blant annet fordi det så å si bare er fagutdannede ansatte i bedriften.
– Hvorfor jeg tar fagbrev? Det er jo fordi det gir meg muligheten til å bli teoretisk og praktisk opplaert i bakeryrket. Svennebrevet er dessuten med på å sikre meg videre jobb.
Det sier Sovannmony Penn (21). Han kommer fra Kambodsja og er i ferd med å ta svennebrev på mandalsbakeriet.
Daglig leder og en av eierne av Edgars Bakeri Rune Vindsetmo kan nå som det første bakeriet henge et diplom på veggen med det mønsterbeskyttede merket «Håndverksbakeri».
– Det er selvsagt en aere. Men det ligger mye arbeid for å få dette til, sier han.
Baker- og konditorbransjens landsforening vil med denne utmerkelsen framsnakke bakerier som prioriterer fagutdannede medarbeidere, vaere godkjent laerebedrift for laerlinger, opprettholder gode håndverkstradisjoner og bruker norske råvarer.
– Edgars Bakeri har over år bygget opp sin merkevare gjennom alt dette. Bedriften er slik en meget god ambassadør for andre bakeri i en tid med mye konkurranse fra utlandet, sier president Ole John Berntsen i foreningen.
HØYNE STATUSEN
Han håper dette vil inspiserer andre bakeri og at han på rekke og rad skal kunne dele ut utmerkelsen.
Hensikten med dette er å høyne statusen for bakeriene i Norge – en bransje som har vaert under hardt press i flere tiår. Mens det på 1980-tallet på det meste var over 2000 bakeri i Norge er det nå nede i rundt 400.
– Dessuten er det altfor lett å henge opp et skilt og kalle seg bakeri. Jeg har sett eksempler på bensinstasjoner med en liten disk med bakervarer kalle seg det, sier Berntsen.
FAGOPPLAERING
I stedet skal altså kvalitetsbakerier nå kunne kalle seg håndverksbakeri. En viktig forutsetning for det, er at bedriften har fleste fagopplaerte ansatte eller ansatte som er laerlinger. Slik er det på Edgars Bakeri. Her er det fagopplaerte bakere, kokker, renholdere og personer med butikkfag.
– Jeg tenker at det er en investering. Dessuten har vi gode ordninger med laerlingene i Norge. Det første året de er her dekkes 60 prosent av lønnen av det offentlige, påpeker Vindsetmo.
En annen forutsetning er at bakeriet lager sine varer i stor grad med hendene og ikke maskiner. – Mel lever og bearbeides ofte best med hender som jo mer følsomme enn maskiner, sier han.
Og ikke minst skal bakeriets produkter lages lokalt og med mest mulig norske råvarer.
– Vi bruker for eksempel et lokalt øl i å lage en av våre brødtyper, sier Vindsetmo.
SAMME SOM I DANMARK
Danmark har hatt i flere år hatt en tilsvarende merkeordning som nå innfører.
– Norske forbrukere tilbys stadig oftere importerte hel- eller halvfabrikater fra utlandet som markedsføres som ferske nyproduserte bakervarer. Dette gir lite yrkesfaglige arbeidsplasser i Norge. Vi både håper og tror at bakeriene som får den nye merkeordningen kan demme opp mot denne trenden, sier Berntsen.
Han mener at et bakeri som får tildelt merket gir signal til forbrukeren om at de opprettholder håndverkstradisjonen.
– Dessuten bidrar de til å skape arbeidsplasser i Norge gjennom å satse på fagutdannede medarbeidere som kan levere godt, lokalt norsk kvalitetsbakverk, sier han.