Tenk, tast, trykk!
Når tilsynelatende normale mennesker sjikanerer et ufødt barn og ber en tenåringsgutt om å henge seg, blir jeg klam av bekymring for verden. Hvor blir det av anstendigheten og folkeskikken når vi setter oss bak tastaturet?
De fleste av oss er vant til at nyheten om lykkelige omstendigheter avstedkommer et ras av gratulasjoner, hjerter og virtuelle klemmer. Men tenk deg at du er gravid, noen kommer bort til deg på gata, ser på deg og sier: «Herregud, formerer du deg og? Stakkars Norge» - eller at de håper du ikke får beholde babyen. Det er ganske utenkelig, og hadde det skjedd ville vedkommende bli sett på med avsky og forferdelse fra omgivelsene. Vi hadde ikke latt det passere – det ville ikke vaert sosialt akseptert. Politikerparet Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Traedal venter barn, og i forrige uke ble nyheten omtalt i nettaviser og sosiale medier landet rundt. Med nyheten fulgte selvsagt gratulasjoner (som seg hør og bør), men også en stor håndfull kommentarer av den typen som ville vaert utenkelige ansikt til ansikt. Både det ufødte barnet og de vordende foreldrene ble hetset på det groveste i kommentarfeltene. Redaksjonene måtte moderere og slette.
●●Det er ikke sjeldent jeg leser kommentarer fra folk som mener at hetsen og angrepene kan aksepteres når de er rettet mot politikere. Logikken synes å vaere at du skal tåle og tolerere alt når du velger å bli politiker. De har rett i at politikere må tåle at det stormer i harde ordelag rundt det de står for og det de ytrer. De er offentlige personer, med makt som kan påvirke livene våre i både positiv og negativ retning. Men privatlivet til politikere er ikke fritt vilt. Enten det er det ufødte barnet til Lan Marie og Eivind, eller andre sider ved privatsfaeren til politikere, så skal vi ikke akseptere mer dritt enn vi skal for resten av oss.
●●Politikere er ofte ofre for kommentarfeltenes harme, men også andre grupper og enkeltpersoner møtes med trakassering og grove personangrep på nett. Ikke nødvendigvis for det de mener, men for den de er og hvordan de ser ut. 17 år gamle Johannes fra Østfold har fått meldinger i sosiale medier, som ingen av oss unner vår verste fiende: «Aesj så fette stygg du er, drep deg selv jaevla cp barn» og «du er et jaevla mistfoster tror det er på tide å finne tau». Vi bør ikke ha et behov for å bortforklare det på noe vis. Uansett hva som ligger bak, så er dette beskjeder ingen av oss skal måtte tåle eller akseptere.
●●For noen år siden innså nettavisene, en etter en, at folkeskikk i anonyme kommentarfelt var en utopi. I dag lever vi store deler av livet på nettet, men likevel er det mange som åpenbart får en følelse av å vaere anonyme når de sitter bak tastaturet, og selv om de usmakelige angrepene serveres under fult navn, er frykten for å bli stilt til ansvar naermest ikke-eksisterende. Jeg hater å vaere den som lurer på om vi må stenge eller regulere kommentarfeltene i større grad. Det strider mot alt jeg ønsker meg av en åpen debatt der alle kan delta. Men dersom debattnivået og -klimaet på nett har blitt slik at mange verken orker eller våger å delta, så er også de tet demokratiskproblem. Tall fra Likestillingsog diskriminering s ombudet forteller at 60 prosent av oss har opplevd nedsettende og krenkende kommentarer når vi har deltatt i debatter på Facebook. Vi kan ikke fjerne kommentarfeltene på Facebook, og kanskje skal vi heller ikke fjerne de hos nettavisene, men er prisen vi betaler at ufødte barn ønskes ut av verden, og at 17-åringer blir bedt om å ta sitt eget liv?
●●«Tenk, trykk, tal» er en viktig huskeregel når man skal kommunisere via radiosamband. En lignende regel kunne vaert nyttig for kommentarfeltene. Vi kan jo prøve med «tenk, tast, trykk», og legge til et ekstra «tenk» og en angreknapp for de mest uoppdragne blant oss.