Det diskriminerende element

Det norske samfunnet kombinerer forebygging av alvorlig sykdom hos nyfødte med et absolutt menneskeverd for syke og funksjonshemmede mennesker. Naturligvis.

INorge kanden gravide selv bestemme å avbryte svangerskapet til i alle fall uke 18 dersom «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet». Denne bestemmelsen i abortloven gir gravide kvinner en mulighet til å forebygge at de setter til verden barn med alvorlig sykdom, som hjertefeil, Downs syndrom, ryggmargsbrokk og manglende hjerne.

Nå prøver Kjell Ingolf Ropstad og Erna Solberg å fjerne bestemmelsen, altså § 2, tredje ledd, punkt c i abortloven. De kaller bestemmelsen «et diskriminerende element» i loven. Deres meningsfeller mener paragrafen og praktiseringen av den diskriminerer dem som allerede lever med slike tilstander og påvirker våre holdninger til disse menneskene. De sier at paragrafen «graderer fostres menneskeverd og rettsvern», bryter med «prinsippet om alle menneskers likeverd» og «setter menneskeverdet til side». Praksisen sender «et iskaldt signal» til, er «grusom» for og «slår beina under» inkluderingen av disse menneskene, ja, de «er truet av utrydding». Den gir et «fattigere samfunn» med mindre mangfold, lavere «toleranse for annerledeshet» og uten «plass til alle». erspektiveneer dystre og ordene sterke, men framfor alt vilt overdrevne. Vi har erfaring fra Norge, der to-tre hundre alvorlig syke fostre aborteres hvert år. Gravide over 38 år i Norge og alle gravide i Danmark kan få undersøkt sitt foster for kromosomfeil, og nesten alle som får påvist det hos fosteret, velger å avbryte svangerskapet. Er det noen som vil påstå at behandlingen av personer med Downs syndrom eller andre funksjonshemmede stadig blir dårligere i Norge og er mye verre i Danmark? Og at årsaken kan føres tilbake til abortlovene? Er ikke erfaringen heller at inkluderingen av syke og utviklingshemmede barn i våre land blir stadig bedre? Og at alle barn som fødes, uansett tilstand, har 100 % menneskeverd? Finnes det ett eneste eksempel på at syke eller funksjonshemmede barn i Norge er blitt reelt diskriminert på grunn av abortloven? et forunderlige er at argumentene om manglende likeverd og mindre mangfold aldri har vaert fremmet mot alle de andre tiltakene kvinner kan

PDvelge for å forebygge at de får alvorlig syke barn: Kvinner kan ta tilskudd av folat for å forebygge ryggmargsbrokk. Hiv-smittede gravide kan få behandling som forebygger Hiv-smitte til barnet. Kvinner kan gå til svangerskapskontroll og føde i trygge omgivelser på sykehus for å forebygge cerebral parese. Kvinner hjelpes til å redusere alkoholinntaket i svangerskapet for å forebygge medfødt alkoholsyndrom. Kvinner kan ta vaksine mot rubella (røde hunder); i dag fødes det ikke lenger noen døve eller døvblinde «rubellabarn».

Det er selvfølgelig forskjeller på forebygging ved behandling av den gravide før eller under svangerskapet og på forebygging ved avbrytelse av svangerskapet. Resultatet er imidlertid det samme: det fødes faerre barn med disse sykdommene. Tiltakene er innført uten protester mot «signaleffekten», mot «diskrimineringen» av slike barn, og mot at samfunnet blir «fattigere» uten «rubellabarna», de Hiv-smittede barna og barna med ryggmargsbrokk. Tvert imot, kvinner og samfunnet har heiet fram tiltak som har bidratt til at barn som fødes i Norge nå, er sunnere enn noen gang.