Overgang barnehage/skole
Den siste uken har jeg fått aeren av å vaere i observasjonspraksis i 1. klasse.
Jeg har møtt og blitt kjent med noen helt nydelige elever, som kun etter noen måneder i skolen har tilpasset seg sitt nye laeringsmiljø. Det å sitte stille i flere timer, har blitt en vane, det å rekke om hånden er en selvfølge, og barna har sin egen rolle i det lille samfunnet som er inne i klasserommet.
Jeg har som barnehagelaererstudent hatt fokus på overgangen barnehage/skole, og de forventningene jeg hadde i forkant ble raskt til noe annet enn forventet. Jeg hadde tidligere en stor drøm om å bli laerer, muligheten til å kunne laere barn fagstoff og erfaringer var noe jeg ønsket. I stedet begynte jeg på barnehagelaererutdanningen ved Universitet i Agder i 2017.
Jeg hadde ingen saerlige forventninger om hva en barnehagelaerer drev med i det daglige arbeidet, og jeg hadde nok mange fordommer mot yrket, som jeg hører så mange andre også har. Jeg får stadig spørsmål om: «Oi, hvordan orker du å jobbe i barnehage når du selv har små barn?» Eller: «Går ikke hverdagen mest i å leke med barna og skifte bleier?». Tidligere ville jeg kanskje ha tenkt det samme, og hatt en annen oppfatning av en som jobba i en barnehage, kontra en laerer i skolen.
Det samme tenker kanskje du som leser dette? Barnehagestudenter blir også sett annerledes på når vi kommer ut i skolen, vi blir gjerne sett på studenter som skal komme inn i skolen og leke med barna og kverulere på for lite frilek - noe vi selvfølgelig også gjør. Men jeg blir lettere sjokkert når jeg ser slike holdninger i 2018 – barnehagetante-ordet er UT!
Jeg var i barnehagepraksis i fjor, 8 uker til sammen, og vet du hva? Jeg ble sjokkert og mektig imponert over hverdagen som pedagog i barnehagen. Jeg har nå sett laerere jobbe i skolen, og jeg har sett barnehagelaerere jobbe i praksis. Jeg er langt ifra noen ekspert, men en ting er tydelig for meg, på de få månedene (juni-august) må barna gå fra å ha stor medvirkning i egen hverdag, til å ha lite påvirkningsevne. Som barnehagelaerere må vi forankre fagstoffet som foregår i en barnehagehverdag på lik linje som i skolen, forskjellen er måten å jobbe på, da det skilles mellom prosessmål i barnehagen, og laeringsmål i skolen. Barns medvirkning, og barnet som subjekt er relevante begreper i en barnehagelaerers hverdag, og en barnehagelaerer skal tenke medvirkning og medbestemmelse i nesten alle avgjørelser som gjøres ila dagen. Er barna interessert i kjøretøy, så skal det vaere fokus på kjøretøy, og på denne måten kan man trekke inn relevante fagområder. Man har mer fleksibel hverdag og kan spille mer på barns initiativ og deltagelse, jeg har tro på at denne måten å jobbe på gir en allsidig laering forankret i praksiserfaringer for barna.
Iskolen er planene lagt på forhånd ett halvt år i forveien, og barns medvirkning står ikke like sentralt i en hektisk hverdag med 2 bokstavlyder i uken, innføring av andrespråk-engelsk og tall og tallord. Frilek er nesten ikke til stede i barnas hverdag lengre, og fra å ha fokus på frilek og rollelek i barnehagen, må denne overgangen for barna vaere enormt store! Barna sitter stille for det meste gjennom hele skoledagen, og for små kropper som er i utvikling, kan dette skaper uroligheter og frustrasjon hos barna.
Barn er noen fantastiske skapninger, og tilpasser seg utrolig fort. Det var imponerende å se så små barn tilpasse seg slike strukturerte og faste rammer på så kort tid etter skolestart, men bur- de det vaere slik at det er barna som tilpasser seg skolen? Vi snakker om 5-6-åringer.
Tidligere hadde jeget ønske om å bli laerer, jeg er nå andre året i barnehagelaererutdanningen, og jeg kunne ikke vaert mer stolt over å utdanne meg til å bli pedagog i barnehagen. Allsidigheten til en barnehagelaerer krever så ekstremt mye, her skal man vaere tilstede for hvert enkeltbarn, se alle sine ansatte, følge opp foreldre og ha ansvar for det administrative på sin avdeling. Skolen spiller en stor rolle i et barns liv, og her er det så klart ulikheter og masse positive holdninger og egenskaper. Barna formes også her, men det å få følge barna fra de er små borgere på under 1 år, til de blir «små voksne» på 5 år, er magisk. Barnehagelaerere - dere er undervurderte av alt for mange, men dere gjør hverdagen til så ufattelige mange barn bedre hver eneste dag!
Jeg kunne ikke vaert mer stolt over å utdanne meg til å bli pedagog i barnehagen.