Brev til Barneombudet

Jeg viser til artikkelserien om Jehovas Vitner som ble trykket i Faedrelandsvennen i forrige uke (uke 45), og spesielt til artikkelen som skildrer en barnevernsleder tanker om barns oppvekstvilkår i denne sekten.

●●Her står det at barneombudet har blitt gitt sjansen til å kommentere, men har ikke villet uttale seg om saken. Det får meg til å undre; hvem står opp for disse barna, som vokser opp under forholdene som blir beskrevet, hvis ikke barneombudet ønsker å gjøre det? Er det ikke nettopp det barneombudet er til for, å beskytte og tale de aller svakeste barnas sak?

Barnekonvensjonen blir brutt, spesielt paragraf 12 som slår fast at barn har rett til å bli hørt og uttale seg fritt, når disse barna må vokse opp i et miljø som truer med utestengelse og isolasjon hvis ikke de følger de strenge reglene som blir pålagt dem. Trusselen om en slik straff bryter helt med barnets kjernebehov; behovet for trygghet, omsorg og tilhørighet.

Religionsfrihet er ikke det samme som frihet til å frarøve barn muligheten til å vokse opp i trygghet og kjaerlighet. Foreldre har rett til å oppdra barna sine i den troen de selv har, men de har også en plikt til å gjøre det de kan for å gi dem et trygt og omsorgsfullt oppvekstmiljø. Den helt reelle trusselen om å bli utestengt og isolert fra familien hvis barnet ikke innretter seg etter sektens strenge regler skaper stor utrygghet, og grobunn for angst og et vanskelig voksenliv.

Jeg forventer av et barneombud at hun stiller opp for disse barna ved å ta tydelig stilling til denne saken.