Språknøytral kommune er mye jobb

Det lyder flott, når tilhengere av nynorsk kaller det raushet å vaere en språknøytral kommune. Man må si, at nynorsktilhengere er flinke med ord.

●●Det er lett å vaere raus, når det gjelder andre enn seg selv, som blir rammet av ekstra hard jobb. Det er enkelt å lese nynorsk, som har en flott plass i skjønnlitteraturen, men det er veldig vanskelig å skrive nynorsk for nesten alle bortsett fra innbyggere på Vestlandet. Det er spesielt krevende å skrive nynorsk med mange tekniske ord, som blir anvendt av eksempelvis ingeniørvesenet, kommuneadvokaten eller teknisk sektor.

Det er kun 1 prosent av befolkningen utenfor Vestlandet, som bruker nynorsk. Denne ene prosent krever å få all sin korrespondanse med kommuner på nynorsk. Innbyggere fra Polen utgjør over en (1,2 prosent) prosent av innbyggertallet i Kristiansand. Hvis man skal vaere raus, da bør vel administrasjonen i kommunen skrive til disse på polsk med denne tankegang. Skriftspråk skal vaere presis som mulig, og da er det mest trygg å bruke bokmål. Etterhånden kan det bli veldig mye jobb, hvis kommunen skal vaere raus overfor alle minoriteter. Alle voksne nordmenn kan bokmål, og derfor er der ingen bruk for, at administrasjonen skal skrive på nynorsk.