Matkultur lønner seg!
God mat er noe av det beste livet gir oss. I tillegg kan den gode maten spare oss for kjempeutgifter i framtida.
Bestemora mi lagde maten sin sjøl. Ikke i betydningen «røre ut pulveret i vannet» eller «putte pizzaen i ovnen», men hun klarte noe jeg som barn oppfattet som temmelig magisk. Hun hentet inn grønnsaker, kjøtt og fisk, fra butikken, fra min bestefars reiser, fra hagen, fra min grandonkels fisketur. Hun forvandlet skitne poteter, blanke epler og sleipe fisk til ferdige retter. Maten var god. Ikke spektakulaer, ikke avansert eller fancy, men god på en måte som for meg alltid har vaert en målestokk for god mat. Og maten var noe mer. Den var et samlingspunkt: Hele familien samlet seg rundt bordet. Det hersket en egen, stille disiplin på kjøkkenet hennes. Alle ventet på tur, forsynte seg og hjalp sidemannen.
Vi snakket sammen. Det var enkelt, og det var fint. Vi ble glade i god mat, og vi ble glade i å spise den sammen. Jeg baerer det jeg laerte hos bestemor med meg hver gang jeg står på kjøkkenet, og kommer til å gjøre det resten av livet.
Mat er noe alle mennesker har til felles. Den forteller hvor vi er fra og hvem vi er. Et liv uten forhold til mat, finnes ikke. Gode opplevelser med mat laget av kjaerlighet sammen med folk du er glad i, er uvurderlig. Men er det også lønnsomt? mer enn to år har vi arbeidet med å etablere Geitmyra matkultursenter i Kristiansand. Vi er en liten, ikke-kommersiell stiftelse med et stort mål. Vi vil spre kunnskap om mat som gjør dem godt til så mange barn som mulig. Derfor ønsker vi på sikt å åpne regionale matkultursentre i hele Norge. I Oslo har vi drevet med kurs og undervisning siden 2011, 250 dager i året, for titusenvis av barn. I oktober startet vi opp matkultursenter i Ringsaker, med samme pedagogiske opplegg og ekstra vekt på landbruk og matproduksjon.
II Kristiansand skal det vaere fokus på sjømat og Sørlandets matkultur. et er mye som er hyggelig med det vi holder på med. Når barna kommer til oss, koser de seg. De laerer om mat, oppdager nye smaker, hygger seg.
Men, når vi skal overbevise Utdanningsetaten i Oslo, Ringsaker kommune, Sparebankstiftelsen DNB eller Staten om å støtte vår virksomhet, er det ikke nok å vaere hyggelig. Vi må legge vekt på noe annet også: Matkultur lønner seg. Vi løser problemer. Vi forhindrer at kostbare problemer oppstår i framtida. Helsedirektoratet har beregnet at Norge ville spart 154 milliarder om folk fulgte kostholdsrådene. I følge WHO er 2 – 8 % av helsekostnadene og 10 -13 % av dødsfallene i Europa relatert til overvekt. Og pilene peker feil vei, også i Norge. Folkehelseinstituttet skriver at usunt kosthold er den nest viktigste risikofaktoren, etter røyking, for å dø før du er 70. or å si det på en annen måte: Å ikke legge til rette for matkultur er kortsiktig, ganske farlig, og det er ikke minst veldig dyrt. En befolkning som er glade i mat er både lykkeligere og billigere i drift: Faerre sykehusbesøk, faerre livsstilssykdommer og bedre mental helse for å
DFnevne noe.
Dette er store tall og store oppgaver. Det holder ikke å fortelle folk at fisk er sunt og potetgull og snadderloff er usunt. Vi må laere dem hvordan de kan ta sunne matvalg i sin egen hverdag. er er skolen helt sentral. Ikke alle barn vokser opp med en mor eller bestemor som min. Faktisk opplever vi at stadig flere barn vokser opp i hjem som mangler grunnleggende matmessig kunnskap. Mens nordmenn blir bedre i matte og engelsk, er det mye matmessig analfabetisme i de tusen hjem. Mat- og helsefaget, det som het skolekjøkken da jeg gikk på skolen, er et fag med ambisiøse kompetansemål og en bra laereplan. Men faget er ikke prioritert.
Egentlig burde alle skoler sørge for at alle mat- og helselaerere har kompetanse og ressurser nok. Men skolen er presset, ikke minst for å oppfylle kompetansemålene i «målingsfagene», norsk, matematikk og naturfag. Derfor har Oslo og Ringsaker valgt å bruke vår kompetanse – til å drive undervisning og vise vei for laererne. Fordi det blir en bedre skole. Og fordi det lønner seg.
Kineserne har et ordtak: Gir du en mann en fisk, blir han mett for en dag. Laerer du ham å fiske, har han mat for et liv. La oss vri
Hpå den: Laerer du et barn å lage sunn mat kan de ta sunne matvalg hele livet. or senteret i Kristiansand har vi samlet inn mer enn 11 millioner fra stat, fylke og private. Og det allerede før vi er i gang. Vi samarbeider med Universitetet i Agder, og sammen vil vi gjøre Sørlandet ledende på matkultur for barn.
Så hvordan skal vi få det til? Hvordan løser vi en av vår tids aller største utfordringer når 30 % av nordmenn allerede er overvektige eller har fedme? Svaret er stort og sammensatt, men vi mener det må starte med barna. Å gi dem glede over å smake på nye ting, glede over å spise sammen og snakke om hva det smaker. Ikke moralisere, men gi dem best mulig grunnlag for å ta sunne og gode valg for seg selv.
Det er derfor vi ønsker å lage matkultursenter i Kristiansand: Et sted hvor barn laerer å bli glade i mat som gjør dem godt. Fordi vi synes det er innmari viktig, men også fordi matkultur lønner seg!
F