Tilpasset straff til unge
Norske barn som har begått alvorlig kriminalitet soner i tilpassede fengsler. De flyttes til vanlige fengsler straks de blir 18. Da kan mye arbeid gå tapt.
Faedrelandsvennen har satt søkelys på en problemstilling som dessverre øker i omfang. Barn som begår alvorlig kriminalitet soner i egne, spesialtilpassede fengsler med ressurskrevende opplegg rundt seg. Når de fyller 18 år må de over i vanlige fengsler. Da kan arbeid og ressurser som har vaert brukt på å få dem til å endre kurs bli forspilt. I vanlige fengsler får de ikke den samme oppfølgingen, innsatsen kan fort vaere til ingen nytte.
Denne problemstillingen gjelder også barn fra vår region. Totalt i Norge i dag er åtte slike plasser ved norske fengsler. På Eidsvoll finnes fire plasser i ungdomsenheten og ved Bjørgvin er der også fire plasser. To av disse plassene ved Bjørgvin har ungdommer fra Sørlandet. Jenta som begikk ugjerningene på Sørlandssenteret soner nå her, og også gutten som ble dømt for dobbeltdrapene på Lund.
Ved ungdomsenhetene er opplegget spesialdesignet. Det er skoletilbud som barna har krav på, noe fremtidsrettet for dem å holde på med. Utdanningsnivået til de ansatte er høyt. 50 prosent er fengselsbetjenter, gjerne med en tilleggsutdanning. 50 prosent er miljøterapeuter. De kan vaere sykepleiere, barnevernspedagoger, sosionomer eller vernepleiere. De av barna som psykiske utfordringer får oppfølging av psykologer og tilbud om behandling en til to ganger i uka.
Det krever ressurser og midler. I vanlige fengsler er i dag oppholdet rundt dem mangelfullt. Både fagfolk i sektoren og forskere mener at når vi opplever at flere unge begår så alvorlig kriminalitet, så er det en samfunnsendring som også må endre soningen. De snakker om en soning som er mer tilpasset «unge voksne», for at ikke ungdommer skal knyttes tettere til kriminalitet og rus, som vi jo vet fort kan skje i fengsel.
Denne tendensen i kriminalitetsutviklingen må speiles og tas på alvor. Det er dårlig samfunnsøkonomi å bruke så mye ressurser, for så plutselig å rive det vekk. Det kan vaere skjebnesvangert for den dømte og – ikke minst – det kan svekke samfunnsvernet.
Denne tendensen i kriminalitetsutviklingen må speiles og tas på alvor.