Forvaring ville sikret enkelte ungdom bedre oppfølging.
Ansatte ved Ungdomsenheten i Bjørgvin fengsel mener enkelte innsatte ville fått bedre oppfølging med en forvaringsdom enn ved en tidsbestemt straff.
FAKTA Forvaring
Forvaringsstraffen forutsettes å skulle gjennomføres mer individuelt tilrettelagt enn annen straff. Forvaringsdømte skal derfor settes inn i et fengsel eller en avdeling som er saerskilt tilrettelagt for dette. Vedkommende skal som hovedregel ikke plasseres sammen med domfelte som ikke er idømt forvaring.
Pr. 1. august 2018 satt 108 domfelte på forvaringsdommer i norske fengsler. Kilde: Kriminalomsorgsdirektoratet. Så lenge det ikke finnes fengsel for unge voksne som kan følge opp arbeidet som gjøres ved Ungdomsenheten, vil de innsatte få et langt dårligere tilbud den dagen de fyller 18 og må over i vanlig voksenfengsel, mener de ved Bjørgvin.
Enkelte ville trolig hatt det bedre med en forvaringsdom.
– Domfelte ville fått et mye tettere opplegg og mer tilpasset den enkeltes behov, sier assisterende fengselsleder ved Bjørgvin, Åsmund Steine.
– Det er satt av mer midler til den enkelte innsatte, og man gir behandling av eventuelle psykiske lidelser på en langt bedre måte enn i ved en tidsbestemt straff.
Noen som soner ved Ungdomsenhetene har store psykiske problemer. Ved Bjørgvin er tilbudet om samtaler med psykolog en del av det faste opplegget i arbeidet med ungdommene.
– Alle innsatte her får tilbud om psykologsamtale en til to ganger i uken. De må ikke, men det er forventninger til at de gjør det, sier Steine.
FORVARING FORPLIKTER MER
Barn under 18 år skal i utgangspunktet ikke dømmes til forvaring. Straffen er ikke tidsbestemt og kan i teorien føre til et helt liv i fengsel dersom den straffedømte vurderes som farlig for samfunnet. Likevel mener de ansatte ved Bjørgvin at en forvaringsstraff ville sikret ungdommen god behandling også etter å ha forlatt Bjørgvin.
– Forvaring forplikter kriminalomsorgen på en helt annen måte. Etter fylte 18 år vil soningen ha noe høyere innhold, sier fengselsførstebetjent Ronny Fremstad.
Han kjenner ungdommen godt, og så lenge det ikke finnes noen egen enhet til å ta i mot unge voksne med et like godt tilbud som man har på Bjørgvin, ser heller ikke han mange andre alternativ for de mest behandlingstrengende ungdommene.
– Den psykiske helsen ville blitt bedre ivaretatt ved at den innsatte nok ville fått et mer individuelt tilbud, sier Fremstad.
STORE KUTT
Kriminalomsorgen har satt av mer penger til forvaringsdømte enn til dem som soner en tidsbestemt straff i voksenfengsel. Nettopp med tanke på at disse trenger tettere oppfølging og behandling.
Men de siste årene er det kuttet rundt 300 millioner i budsjettet til Kriminalomsorgen. I vanlige voksenfengsler betyr det kutt i bemanning, mer isolasjon, kutt i program og tilbud til de innsatte.
– I et voksenfengsel vil de som kommer fra Bjørgvin kanskje få beholde tilbudet om å snakke med psykolog en gang i uken, sier psykolog ved Ungdomsenheten, Kari Øverland
– Men det er jo ikke bare der endringen skjer. Den skjer i interaksjon med andre. I vanlig fengsel vil denne muligheten vaere begrenset, sier Øverland.
BEKYMRET
Hun bekymrer seg også for de stadige budsjettkuttene som merkes godt i norske fengsler.
– Jeg har kolleger i Bergen fengsel som forteller at de ikke lenger får til denne interaksjonen fordi man har kuttet kraftig i økonomiske midler.
I dag finnes det egne sentere tilpasset forvaringsdømte både ved Ila landsfengsel og ved Bretveit kvinnefengsel. Selv om heller ikke psykologen ønsker ungdom i forvaring, er det å måtte overlate de mest behandlingstrengende og sårbare barna til voksenfengsel verre.
– Forvaring ville slik situasjonen er i dag, gitt større behandlingsoptimisme, gitt større mulighet for endring, og lavere risiko for tilbakefall sier Øverland. Hun presiserer igjen at barn ikke bør få forvaring, men at det bør finnes andre alternativ til voksenfengsel.