Framtidsfullmakt – hva innebaerer det?

Hvem ivaretar dine interesser dersom du ikke lenger kan gjøre det selv?

Saerlig eldre bør vurdere å opprette en framtidsfullmakt til et familiemedlem eller en annen person man stoler på for ivareta egne interesser og praktiske gjøremål dersom man kommer i en situasjon hvor man ikke lenger er i stand til dette selv.

Reglene om framtidsfullmakt følger av vergemålsloven.

En framtidsfullmakt er ifølge lovens definisjon en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten

En framtidsfullmakt gir større grad av selvbestemmelsesrett og er et alternativ til ordinaert vergemål med offentlig oppnevnt verge.

Den som gir fullmakten må ha fylt 18 år og ha evnen til å forstå fullmaktens betydning. Dette innebaerer at fullmaktsgiver må vaere «samtykkekompetent» på det tidspunkt fullmakten gis. Hvorvidt en person er samtykkekompetent beror på en medisinsk vurdering hvor det avgjørende vil vaere personens evne til å uttrykke valg, til å forstå informasjon som er relevant for en avgjørelse, til å forstå konsekvenser av et valg og til å resonnere og avveie alternativer.

Også den person som utnevnes som fullmektig må ha fylt 18 år på det tidspunkt framtidsfullmakten skal benyttes. Det er mulig å utpeke en ekstra fullmektig som kan tre inn dersom den foretrukne fullmektigen blir forhindret fra å ivareta fullmaktsgiver. Det er vanlig å gi fullmakten til ektefelle eller annet familiemedlem.

Fullmektigen må vaere en fysisk person, hvilket innebaerer at man for eksempel ikke kan utpeke et advokatfirma til fullmektig.

Det må gå klart fram av fullmakten at den er ment å ha framtidsvirkning.

Fullmaktsgiver har stor grad av frihet når det gjelder hva framtidsfullmakten skal omfatte. Den kan omfatte både økonomiske og personlige interesser. Og den kan vaere vid eller begrenset til spesifikke disposisjoner. Det er viktig at fullmakten er presist formulert slik at det ikke er tvil om hva fullmektigen kan gjøre. Man bør tenke nøye igjennom hva fullmakten skal omfatte da fullmektigen ikke kan foreta disposisjoner som faller utenfor fullmaktens ordlyd. I så fall kan det likevel bli behov for en vergeordning for de forhold fullmakten ikke dekker.

Typiske disposisjoner som kan vaere fornuftig å ha med i fullmakten vil vaere representasjon ovenfor offentlige myndigheter, betaling av regninger, disponering av konti, rett til å dele ut gaver og forskudd på arv og salg av bolig.

Framtidsfullmakten må vaere skrift- lig og signeres av to vitner som er til stede samtidig med at fullmaktsgiver signerer fullmakten. Vitnene må ha fylt 18 år når de skriver under og forstå betydningen av å undertegne. Fullmektigen kan ikke signere som vitne og vitnene kan ikke vaere i naer slekt med fullmektigen eller ha egeninteresse i at det opprettes framtidsfullmakt med det aktuelle innholdet.

Såframt framtidsfullmakten er gyldig opprettet i henhold til formkravene og har et lovlig innhold vil den tre i kraft på det tidspunkt fullmaktsgiveren er i en tilstand hvor han ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser.

Man kan be om fylkesmannens stadfestelse av framtidsfullmakten når den er trådt i kraft. Dette er ikke et krav og framtidsfullmakten er gyldig uten fylkesmannens stadfestelse, men stadfesting kan ha bevismessig betydning og gjøre det lettere for fullmektigen å representere fullmaktsgiver overfor tredjepersoner. Et praktisk eksempel er at Statens kartverk vil kreve fylkesmannens stadfestelse av framtidsfullmakten for å foreta tinglysing i forbindelse med eiendomsoverdragelse.

Framtidsfullmakten bør oppbevares som et verdipapir.

De enkelte fylkesmenn har gjerne god og utfyllende informasjon om framtidsfullmakter på sine nettsider.

Husk å opprette framtidsfullmakt før det er for seint!