Kjaerlighet mellom to av samme kjønn
Et naturlig fenomen eller en tragisk skjebne?
Ietterkantav Skeive Sørlandsdager valgte avisen Lister i Farsund å trykke et hatefullt leserinnlegg skrevet av Jan Skoland. Skoland har kalt sitt innlegg «Nazi-flagget og Pride-flagget», og trekker banale paralleller mellom nazister og homofile. Han skriver at «folk begynner å plante regnbueflagget på alle offentlige bygninger slik nazistene herjet før andre verdenskrig». Dette skriver han på bakgrunn av at «dyret» har våknet, og at regnbueflagget derfor representerer «dyrets merke» og er starten på en tredje verdenskrig. Det oppfatter vi som merkelig ettersom regnbueflagget i utgangspunktet ble laget for å erstatte et mer belastet symbol som nazistene brukte til å merke homoseksuelle i konsentrasjonsleirene. F lagget markerertilhørighet, fellesskap, solidaritet og mangfold. Ingvild Endestad, lederen for FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, forteller at regnbueflagget er et symbol på mangfoldet i den skeive bevegelsen, men også på frihet og likeverd i hele verden. Det å si at «homofilisaken er kun et skalkesjul i «prideflagget» slik det også var i hakekorset», blir derfor feil. Homobevegelsen forsøker ikke å starte en tredje verdenskrig, men ønsker en verden hvor homofile kan leve likeverdig og i frihet på lik linje med andre. Skoland avslutter med å henvise til Grunnlovens §§ 2, 4 og 16, og mener disse støtter hans tanker om regnbueflagget. Ut fra paragrafenes ordlyd er det ingen hold i det han påstår. Paragrafene nevner ikke ett ord om flaggheising. Dessuten er flaggheising regulert i egen lov. Vi vil også legge til at det burde reises kritikk til at avisen Lister valgte å trykke dette leserinnlegget, som ligger i en svaert mørk gråsone mellom ytringsfrihet og alvorlig diskriminering.
Vi, som snart nyutdannete laerere, og lesbiske, blir overrasket over å se laerer og pastor Jens Thoresen si at «Gud sørger» i sammenheng med at det skulle bli avholdt en Pride-parade på Stord, og sier videre at «synd fører alltid samfunn vekk fra Gud». Spørsmålet vi stiller oss er derfor: Hvor starter og slutter laererrollen? Slutter den noen gang å eksistere? Når Thoresen legger ut et åpent innlegg på Facebook der han ytrer slike meninger, og det i tillegg blir en landsdekkende nyhetssak, er det stor sannsynlighet for at noen av hans elever leser det han har skrevet. Hva om det er homofile elever i hans klasse? Hvordan vil dette påvirke forholdet mellom laerer og elev? Ungdomstiden er en usikker periode i alles liv, saerlig for mennesker som har utfordringer knyttet til sin egen identitet og legning. Vi vil derfor påstå at det er svaert beklagelig at en laerer ytrer slike meninger i offentlig rom, til tross for egen religiøs overbevisning. Det er i tillegg fristende å sammenlikne Jens Thoresen med Pastor Manders fra Ibsens stykke «Gengangere», der Manders representerer det livsfiendtlige, dømmende samfunnet. F orfatter og filosof Nina Karin Monsen er også en som åpent har ytret meninger om homofile, bifile og transpersoner. I et leserinnlegg postet på Aftenpostens nettavis leser vi følgende: «Heteroseksualitet er medfødt. Den er ikke laert. Homonormativitet må laeres, den er mote og retorikk. Homoseksualitet, gjensidig onani, er ingen form for seksualitet». Videre skriver hun at «[...] transer og biseseksuelle er tragiske skjebner». Personene vi har gjengitt er få av mange som deler de samme holdningene. Vi blir derfor ikke overrasket over noen av elementene presentert i levekårsundersøkelsen «Skeives levekår i Agder. En kvantitativ og kvalitativ kartlegging», gjennomført av Aust-agder og Vest-agder fylkeskommuner og kommunene Kristiansand og Arendal.
«[...] psykiske helseplager ser ut til å ramme én av tre lesbiske, homofile og bifile menn i Agder. Transpersoner rapporterer om godt over halvparten. [...] det finnes flere eksempler på normpress, saerlig fra religiøse miljøer, og [...] minoritetspress fra samfunnet forøvrig». E t aktuelt eksempel er 17 år gamle, homofile Håvard Skåli som har vaert på fest, og skal ta bussen hjem fra Kristiansand sentrum. Han går sammen med ei venninne da en guttegjeng kommer mot dem, og roper «jaevla homse», før Skåli blir slått ned. Politiet anmeldte forholdet på eget initiativ, og etterforsker dette som hatkriminalitet. Leder i FRI, Ingvild Endestad, sier til NRK at «hatkriminalitet er en saerlig alvorlig form for kriminalitet fordi den rammer noe helt grunnleggende i oss mennesker». Og denne type kriminalitet har økt kraftig de siste fem årene.
Laererrollen vil, etter vår mening, til enhver tid ligge som et bakteppe for en laerers hverdag. En laerers ytringer på offentlige arenaer bør derfor vaere i samsvar med skolens verdigrunnlag som fremmer verdier som toleranse, likeverd og mangfold. Når verdier utfordres, er det ekstra viktig å stå opp for dem. I et land som Norge skal det vaere høyt under taket for ytringer og uenighet. Men når mangfoldet blir sett på som en svakhet i stedet for en styrke gjennom hat og fravaer av respekt for andre mennesker, er vi nødt til å reagere. Sammen bør vi aldri la negative holdninger og reaksjoner bli legitimert hva angår andre menneskers kjaerlighet til hverandre.
Vi vil derfor påstå at det er svaert beklagelig at en laerer ytrer slike meninger i offentlig rom, til tross for egen religiøs overbevisning.