Ta vare på våre ungdommer

Faedrelandsvennen hadde 16.11 en meget interessant artikkel om ungdomsfengselet Bjørgvin i Bergen. Det kommer der frem hvordan noen av de under 18 år får sone etter å ha gjort alvorlige forbrytelser.

Fagfolk, fengselsbetjenter gjør det de kan for å hjelpe ungdommene og prøver å få dem på rett kjøl igjen. Artikkelen setter så fingeren på et viktig punkt. Hva skjer med disse barna idet de fyller 18 år? Jo, da er det inn i et vanlig fengsel hvor de må sone resten av straffen. En forsker stiller spørsmål om dette kan føre til at oppholdet ved ungdomsfengselet da kan vaere bortkastet. Med andre ord det grunnlaget de har lagt i ungdomsfengselet kan bli revet bort i det øyeblikk de fyller 18 år og må over i et annet fengsel. et som er en kjensgjerning er at å sone i et vanlig fengsel er noe helt annet enn å sone i et ungdomsfengsel. Her er det i mange fengsler den sterkestes rett som gjelder. Som 18-åring er du da lavest på rangstigen. Her nytter det ikke å klage til fengselsbetjentene, det får du igjen etterpå. Skal du «overleve» må du innordne deg det systemet som er. Med andre ord det arbeidet som er gjort i ungdomsfengselet ødelegges ganske fort for de aller fleste. Dette er et problem

Dsom er reelt og som er dagens virkelighet. Hva får man da igjen for å ha brukt mye ressurser på disse ungdommene. I mange tilfeller ingenting.

Det som er skremmende er at det ser ut til at veldig få bryr seg om dette. Det er i og for seg ikke så rart da det er så mye annet å bruke penger på i samfunnet. Setter man disse pengene som opp imot penger som trengs for å få bedre mat på sykehjem, så er det noenlunde klart hvem som vinner. Ord man hører er at de fortjener ikke bedre ut ifra den alvorlige handlingen de har utført. roblemet er bare én ting. Disse ungdommene slipper ut i samfunnet en dag. Og hva da? Vil man ha disse ungdommene ut i samfunnet som borgere som har en sjanse til å lykkes, eller vil man ha de uti samfunnet hvor deres eneste spørsmål er: hvor kan jeg få tak i rus eller hvordan kan jeg skaffe meg lettjente penger.

Jeg har i flere årsett ungdommer gå ut og inn i fengsel. Først for noe småtteri, senere for mer alvorlige ting. Det er min påstand at mange hadde vi kunnet fange opp og hjulpet dersom det hadde vaert plasser i fengselet som var tilpasset ungdom og som var slik at ungdommen følte det som en straff, men samtidig også fikk hjelp slik at vi slapp å se de igjen i denne sammenheng. Mange har ikke nødvendig skolegang, andre trenger profesjonell helsehjelp osv.

Igjen kommer vi til det som er problemet, nemlig penger. Pen-

Pger som trengs for å bygge og drifte fengsler som er tilpasset ungdom, også de som er fylt 18 år. Denne gruppen stiller bakerst i køen når vi ser på alt det trengs penger til. Men så var det dét igjen da, at de slipper ut engang igjen, og dersom vi ikke gjør noe så er vi på an igjen. Med det mener jeg ny kriminalitet.

Det som henger igjen er etter min mening en foreldet tankegang, også i domstolen, nemlig at fengsel er svaret dersom man har begått kriminalitet av en viss alvorlighet. Fengsler man disse personene får man dem jo ut av «omløp». Og det er jo en grei ting, men som tidligere skrevet: de kommer ut igjen og hva da? Poenget mitt er at man gjerne må fengsle disse personene, men da kun dersom man kan plassere dem i fengsler som er tilpasset ungdom. Har man ikke slike plasser så må bør man vurdere andre alternativer. eg har i flere år argumentert for større bruk av samfunnsstraff for ungdom og at man må bygge ungdomsfengsler slik at disse ungdommene kan hjelpes. Fra politikerhold kommer det fine svar, men hva skjer? Ikke

Jmye. Ikke glem da at mange av disse ungdommene som i øyeblikket blir ansett som håpløse i mange tilfeller kan hjelpes, dersom de får den hjelpen de trenger. I dag blir de dessverre i de fleste tilfeller kasteballer mellom de offentlige etater. g til slutt et hjertesukk: tenk om man fra politikerhold og i den offentlige debatt av og til kunne glemme kunstsilo, containerhavn osv. og kanskje se på en stor gruppe ungdommer som kunne hjelpes dersom samfunnet ville det. Dersom mange nok presser på kan vi hjelpe denne gruppen, men jeg ser at det vel er forgjeves da holdningen «gjengjeldelse» dessverre fortsatt er gjeldende. Disse, som i mange tilfeller dessverre ofte er de svakeste av de svake, blir ikke hørt da det jo er så mye annet å diskutere som er mye gøyere og som sanker mange flere stemmer.

O