– Dette er et fullgodt alternativ
Kommunens forbud mot gummigranulat tvang Mandalskameratene til å tenke nytt. Løsningen på mange års kapasitetsproblemer fant fotballklubben i fiber fra kokosnøtter og oppsmuldrede vinkorker.
– De eneste miljømessige konsekvensene nå må vaere at det kommer til å gro palmer her på Vestnes, spøker Sveinung Valand, styreleder i Mandalskameratene.
Klubben har i mange år hatt store kapasitetsproblemer vinterstid med kun én kunstgressbane og nesten 800 medlemmer med ukentlige treninger.
BLE NEKTET å BYGGE
Derfor ønsket klubben i 2016 å erstatte den eneste gressbanen med kunstgress, men ble nektet da kommunen bestemte seg, som første kommune i Norge, for å forby gummigranulat som fyllmasse.
Kommunen mente fyllmassen var for skadelig for miljøet, og at stoffene i «knottene» som kom fra resirkulerte bildekk kunne medføre helserisiko for barn og unge.
– Problemet med forbudet var at det ikke var fullgode alternativer på markedet. Vi hadde to valg, enten å legge prosessen død eller se på nye muligheter, sier Valand.
SUKKERRØR OG KRØLLGRESS
Flere alternativer ble vurdert, blant annet et produkt basert på sukkerrør og et rent krøllgress uten innfyll. Sukkerrør ble skrinlagt på grunn av vekten. Erfaringene tilsa at produktet forsvant for lett fra banene i dårlig vaer.
Tidligere i år kom løsningen fra en italiensk leverandør som tilbød fyllmasse fra kokosnøttfiber og kork.
– Det er et 100 prosent organisk materiale, og et fullgodt alternativ slik vi ser det. Vi slipper også å bygge oppsamlingssystem. Firmaet vi kjøper dette fra har levert rundt 300 slike baner på verdensbasis, sier Valand.
ITALIENSK TOPPSERIE
Prosjektleder Olav Sveindal sier denne typen bane er brukt i Serie A i Italia og toppserien i Danmark, og at det kun finnes én slik i Norge i dag.
Bakdelen med den mer «eksotiske» fyllet er at det ikke tåler den norske vinteren.
– Det fryser på de kaldeste dagene, men vi får uansett vanvittig mer bruk enn på en vanlig gressbane. Vi regner med minst ti måneders bruk i år, mot fire-fem på gressbanen. Banen vil løse mye av kapasitetsproblemene, sier styrelederen i MK.
NFF SKEPTISK
Anleggsansvarlig i Norges Fotballforbund (NFF), Ole Myrvold, er kjent med den nye banen i Mandal. Han stiller seg skeptisk til om kokosnøttfiber og kork er framtida på norske kunstgressbaner.
– Problemet er at fyllstoffet inneholder vann, som dermed fryser om vinteren og blir ubrukelig. Fotballklubben Tønsberg bygget for noen år siden en slik bane, men byttet den ut igjen. Kork er et materiale som etter hvert smuldrer opp og må etterfylles, mener Myrvold.
Ifølge Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) finnes det om lag 1750 gummigranulatbaner, som hovedsaklig har fått fyllmassen fra resirkulerte bildekk, i Norge.
KALLER FORBUD OVERILT
I januar 2018 konkluderte miljødirektoratet med at det ikke finnes gode nok alternativer til gummigranulat, fordi helårsbaner skal fungere under kalde forhold, samt at det er viktig å ha et underlag som ikke medfører flere helseskader.
– Hva synes du om kommuner som nå forbyr gummigranulat?
– Jeg synes det er overilt. Vi er i dialog med både leverandører av kunstgress og fylkeskommuner om å løse utfordringene. Så lenge vi kan hindre at gummigranulat forsvinner bort fra banene, mener vi det er det beste alternativet i fremtiden. Det er også noe spillerne ønsker, sier anleggssjefen i NFF.
For å hindre miljøforurensning mener NFF at klubbene kan anlegge oppsamlingssystemer ved hver enkelt kunstgressbane.
Valand sier den nye fyllmassen er omtrent tre ganger så dyr som gummi. Ny fyllmasse har dermed gjort banen til 7,2 millioner rundt 600.000-700.000 kroner dyrere.
Han tror likevel mange andre klubber er tvunget til å gjøre det samme om noen år.
– Det er veldig fokus på miljø om dagen, og dette handler tross alt om barna våre. Jeg tror holdningen MK har tatt her, vil slå positivt ut på sikt, mener Valand.
– HELT FANTASTISK
Håvard Matre, leder i Etne IL Fotball, bekrefter at de i 2011 etablerte samme type bane som MK.
Idrettslederen har blandede erfaringer så langt.
– Det positive er at banen er helt fantastisk å spille på, og det naermeste man kommer naturgress. Den holder svaert godt på fuktigheten og er kjent som den beste banen i distriktet, sier Matre, før han snakker om fjorårets harde vinter:
– Problemet er at den drenerer veldig sakte, og fryser selv på én plussgrad. Under skisesongen i fjor var den frossen i to og en halv måned, men så er dette Vestlandet og ikke Sørlandet, understreker fotballederen.
– Hvis dere skulle bygget ny bane, ville dere valgt samme bane eller fylt med gummigranulat?
– Uten tvil det samme som vi har, men vi ville nok vurdert underlagsvarme eller bedre drenering, sier Matre.