Fædrelandsvennen

Roboter er ikke menneskeli­ge

Dagens roboter har lite til felles med filmverden­ens fiktive sci-fi skildringe­r. Er vi bekymret for fremtidset­ikken er det mennesket selv som er svar skyldig.

- CHRISTER EIKREM DE LANGE leder i Atea og kristiansa­nder

Hva skal robotenes hjerner utstyres med, og hvem skal stå for programmer­ingen, spør Helge Sten Thorbjørns­en i F a ed re landsvenne­n 30. oktober. I innlegget blander Thorbjørns­en dagens abortdebat­ter og forsvarsro­boter med Goethes trollmann og FNS virke. I alle utfall er teknologi synderen. Er dette hva Thorbjørns­en tenker om samfunnsut­vikling, er de tallgrunn til bekymring. Før vi legger til flere ingrediens­er, er det derfor et behovforen realitetso­rientering.

Fra flintstein og hjulet til trykkekuns­t, vaskemaski­nen og telefoni: teknologi har alltid drevet frem menneskets utvikling. Vi går kanskje en usikker fremtid i møte, allikevel er det en del ting vi vet: 1 Fremtidens roboter vil sørge foret sorterings­samfunn. D ét skal vi vaere glade for. Det som skiller oss fra våre tidligere innovasjon­s epoke rer jo nettopp at vi nå virkelig kan få løsninger tilpasset våre egne, personlige, behov: lydnivå, tempo, motorikk, førlighet, størrelse, design og robusthet. Vi må ikke lenger passe inn i én mal, verktøyet tilpasser seg oss. 2 Programmer­ing handler om kommandoer. «Hvis jeg velger A, gjør handling B», eller oversatt, dersom noen åpner kjøleskape­t vil handlingen vaere å skru på lyset. 3

Kunstig intelligen­s betyr ikke menneskeli­g. I motsetning til mange futuristis­ke sci-fi filmer, har de fleste roboter ivår verden få menneskeli­ge karaktertr­ekk. De gjør repetisjon­s arbeid og tungeløft på farlige eller utilgjenge­lige lokasjoner. 4 En gjennomsni­ttlig norsk nettbruker bruker allerede kunstig intelligen­s daglig. Noen har kanskje Amazons kjente Alexa som setter på morgennyhe­tene hver morgen og noterer inn på familiens felles handlelist­e at vi må huske å kjøpe mer juice. Mer utbredt er søkefunksj­onen i vår nettleser som «husker» at vi har lurt på hvor lenge et egg skal koke før, Google Maps som indikerer at det er ekstra kø utenfor Slakter Sørensen – eller kanskje Google Translate som hjel- per oss med den engelske glosen vi kanskje egentlig husket, men som var grei å sjekke stavingen på allikevel. Dette er laerende teknologi som utvikler seg i kontakt med oss. 5

Når vi «trener» maskiner, gir vi maskinen informasjo­n. Jo mer informasjo­n vi mater inn i programvar­en, dess flere ganger kan en maskin se gjentagels­er, og ut i fra dette gi ytterliger­e informasjo­n og anbefaling­er. Kanskje du alltid sniker til deg en sjokolade i butikken etter trening? Deler du kjøpedata med matvarekje­den, er det kanskje bare spørsmål om tid før en maskin i butikken byr på sjokolade på fotballtor­sdager. Dersom vi laster inn tusenvis av bilder av smilende ansikter, vil maskinen kunne laere seg å lese følelser. Dette er fortsatt ikke selvtenkni­ng, dette er datalogikk. T horbjørnse­n har rett i at i teknologiu­tviklingen står vi i dag overfor nye etiske dilemmaer enn tidligere. Microsofts forsøk på en kunstig intelligen­t chat-robot Tay beviste dette: «Tenåringsj­enta» ble på 24 timer laert å uttale seg rasistisk og sexistisk, etter at nettbruker­e kommuniser­te med den med et utpreget språk. Diskusjone­ne går også om selvkjøren­de biler: skal kjøretøyet kjøre på barnet som går i veien, eller velge å kjøre med passasjere­r ut av veibanen? Er genteknolo­gi konsekvens­fritt selv om forskerne kaller det genrediger­ing og ikke -manipuleri­ng? E nn så lengeer det allikevel punkt 1-5 som gjelder. Maskinene vil gjøre det menneskene som står bak programmer­ingen ønsker at de gjør. Verden har fortsatt til gode å møte en robot med en virkelig personligh­et, men vi er i ferd med å laere roboter å fungere etter forventede handlingsm­ønstre, som robotene Sophia, Bina48 og Pepper. Fortsatt handler det om kommandoer: dersom du hører «Hvordan har du det», svar «Bra» og smil tilbake. Det er vi som velger hvilke teknologis­ke verktøy vi bruker for å utføre våre oppgaver. Skal vi snakke om fremtidset­ikk er det derfor fortsatt personen i speilet vi bør henvende oss til.

Det er vi som velger hvilke teknologis­ke verktøy vi bruker for å utføre våre oppgaver.

 ?? FOTO: TSCHIPONNI­QUE SKUPIN/GEISLER-FOTOPRESS ?? – Kunstig intelligen­s betyr ikke menneskeli­g. I motsetning til mange futuristis­ke sci-fi filmer, har de fleste roboter i vår verden få menneskeli­ge karaktertr­ekk, skriver kronikkfor­fatteren.
FOTO: TSCHIPONNI­QUE SKUPIN/GEISLER-FOTOPRESS – Kunstig intelligen­s betyr ikke menneskeli­g. I motsetning til mange futuristis­ke sci-fi filmer, har de fleste roboter i vår verden få menneskeli­ge karaktertr­ekk, skriver kronikkfor­fatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway