Det handler ikke om Downs
Tilsvar til Rakel Larsen: I sitt innlegg i Lindesnes Avis (19.11) og Fedrelandsvennen (15.11) åpner Rakel Larsen med å si at loven tillater abort på levedyktige fostre. Dette er feil.
Først etter 21uker og seks dager defineres fosteret som levedyktig, ifølge abortforskriften. I saerskilte tilfeller kan abort utføres etter uke 18, men kun dersom fosteret ikke er levedyktig. Et friskt foster vil dermed ikke kunne aborteres i uke 22, slik Larsen hevder.
Vi kan også gå tallene i sømmene her, og her velger vi å støtte oss til faktisk.no sin faktasjekk av abortpåstandene som har flagret fra den ene og andre siden i denne debatten, samt tall fra medisinsk fødselsregister og Folkehelseinstituttet (FHI). Her hevdes det av sentrale politikere, og også av Larsen i sitt innlegg, at gravide kvinner velger å avslutte svangerskapet på bakgrunn av Downs syndrom eller leppeog/eller ganespalte. Det faktisk. no understreker, og også flere medisinske eksperter, er at statistikken ikke forteller om kombinasjonen av sykdommer og komplikasjoner. Oftest er det en kombinasjon av flere misdannelser som gjør at kvinner tar det tunge valget om senabort.
Det er altså ikke belegg for å si at disse 59 fostrene ble abortert fordi de hadde Downs syndrom, da de fleste også hadde organfeil og andre sykdommer.
Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital og Haukeland sykehus opplyser at praksis i deres abortnemnder er entydig: Det innvilges ikke abort på grunnlag av klumpfot eller leppe-/ganespalte alene. Undersøkelsen Larsen viser til hvor 99% av de undersøkte med Downs syndrom i USA var fornøyde med livene sine har noen utfordringer, blant annet at kun 15% av dem som mottok undersøkelsen svarte, og foreldrene fikk forklare spørsmålene og svarene. I tillegg var majoriteten av respondentene elever på videregående nivå eller de hadde gått på videregående.
Det er dermed rom for å tolke det dit hen at det er de mest funksjonsfriske som deltok i studien. Studiens problemer til tross, betviler vi ikke på noen måte at mennesker med Downs kan leve gode, fullverdige liv.
Abortlovens paragraf 2.3c handler ikke om Downs syndrom. Den handler om å gi kvinner en objektiv rett til å få innvilget abort i nemnd etter 12. uke dersom fosteret kan få eller har alvorlig sykdom eller skader. I 2017 ble det innvilget 527 nemndbehandlede aborter etter uke 12. Av disse hadde 81%, eller 427 ikke- påvist Downs syndrom.
Det er provoserende at man bruker en sårbar gruppe for å fronte en minoritets oppfattelse av at abort er drap, og at kvinners liv er mindre viktig enn et foster. Dette handler ikke om barn som bare er litt annerledes. Det handler om barn som det er stor risiko for at har eller får alvorlig sykdom eller tilstand. Vi er enige med John Ivar Johansson i BT når han sier at «Alt dere oppnår, er å skape en usikkerhet hos mennesker med Downs om de er ønsket, likeverdige og verdifulle. Å bruke en utsatt gruppe på denne måten, er skammelig og uverdig».
Vi er enige med Larsen i at hjelpen familiene med barn med ulike behov mottar bør økes. Vi er bekymret for hvordan regjeringen her «tar med begge hender» hvor de fjerner rettighetene til den gravide kvinnen, samtidig som retten til pleiepenger ble innskrenket i 2017.
Det er ingen av oss som tar til orde for et sorteringssamfunn. Alle mennesker er like mye verdt uansett sykdom, legning eller antall kromosomer. Allikevel er det en tung byrde å pålegge den gravide kvinnen å opprettholde et mangfold i samfunnet dersom hun og familien ikke har ressurser eller kapasitet til det. Derfor kjemper vi for retten til selvbestemmelse.
Den handler om å gi kvinner en objektiv rett til å få innvilget abort i nemnd etter 12. uke dersom fosteret kan få eller har alvorlig sykdom eller skader.