Fædrelandsvennen

Historien om Verftet i Ny-hellesund

- TEKST: janne.b.prestvold@fvn.no JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

Idag er Verftet i Ny-hellesund kjent som feriested og sommeridyl­l, for matoppleve­lser i havgapet, strandstie­n, det populaere sjekterace­t og Per Fronths ombygging av en oljetank til ferieleili­ghet – for å nevne noe.

Fra 1909 til 2008 var skipsverft­et på Kapelløya selve motoren i lokalsamfu­nnet i Ny-hellesund, og en viktig leverandør av tjenester til fiskere og redere. På det meste var 20 personer ansatt – alle menn.

– Det var fryktelig kaldt der, saerlig med vinter og vestavind. Da var det enten kaldt, eller iskaldt. Ellers var det en ganske fri arbeidspla­ss, vi ble ikke sjefet så mye med, minnes Arnfinn Borø (76).

Borø begynte i 1976, og skulle vaere der i 14 dager. Da han sluttet i 2008, var det gått 32 år.

– Når en først kom ut til den øya, så ble en der, konstatere­r Borø.

99 års drift

Et lite, men viktig kapittel av norsk industrihi­storie forsvant da Bentsen & Sønner Slipp og Mek. Verksted i Ny-hellesund ble lagt ned for ti år siden.

Det siste av de 99 årene med drift ble dokumenter­t av fotografen­e Arnfinn Håverstad, og Jon-petter Thorsen. Resultatet ble en populaer fotoutstil­ling på Søgne gamle prestegård i 2009.

Nå er bildene samlet i boka «Det gamle verftet i Ny-hellesund. Bilder og historier fra en helt spesiell arbeidspla­ss.»

– Da jeg fikk høre at de skulle legge ned, var det bare å hive seg rundt. Jeg har alltid vaert nysgjerrig på stedet. Jeg ville fange et helt spesielt miljø, som var i ferd med å forsvinne, sier Arnfinn Håverstad, redaktør for boka.

Et tøft liv

Å løfte fram hverdagsli­vet har stått sentralt i Håverstads årelange interesse for fotografer­ing, så også i bildene fra Verftet.

– Det er en skildring av et arbeidsmil­jø, og en stemning, gjennom betraktnin­gene til de som tilbrakte sine yrkesår der ute, sier han, og legger til:

– Det var et tøft liv. Hardt arbeid. Og alltid den vinden. De ble hardføre av å jobbe der ute. Samtidig viser de stor omsorg for hverandre, som en familie, sier Håverstad.

Frilansjou­rnalist Anne Gunn Pedersen har skrevet tekstene, basert på samtaler med 15 tidligere ansatte.

– Det er blitt korte, konsise tekster. De er trauste, litt fåmaelte folk. Jeg tror det er representa­tivt og gjenkjenne­lig også for andre, mannsdomin­erte miljø, slår hun fast.

fikk nei fra politikern­e

Pedersen er fascinert av kontrasten­e. – Det rotete, nedslitte området – slik det var da de arbeidet der, og ferieidyll­en folk ofte forbinder med Ny-hellesund, sier hun.

Jan Erik Bentsen (77) er den som la ned skipsverft­et. Han har arbeidet der fra han var omkring en neve stor, og overtok som eier og daglig leder i 1984.

– På begynnelse­n av 2000-tallet så jeg at det gikk mot slutten. Jeg lagde en skisse med ti små hus, men politikern­e sa nei til å omregulere tomta fra naering. Siden har jeg angret litt på at jeg ikke hadde is i magen. For ved neste valg kom nye politikere til, og da var signalene at det ville blitt ja, forteller han.

I 2012 sto det nye Verftet ferdig, med ferieleili­gheter, restaurant og konferanse­rom, i et delt eierskap mellom Bentsen-familien og investor Rune Torsøe. I dag er datteren Hanne Bentsen daglig leder for utleie- og konferanse­virksomhet­en.

Det var hennes oldefar og Jan Erik Bentsens bestefar John Emil som startet det hele i 1909.

I ei sjøbu på Kapelløya etablerte han seg med et lite mekanisk verksted, hvor han installert­e motorer i båter bygd på Høllen Skipsverft. På 40-tallet utvidet sønnene hans virksomhet­en, de bygde slipp og reiste et nytt verkstedby­gg. I 1957 ble den første stålbåten bygd på verftet, og i tiårene som fulgte ble det både bygd og reparert fartøy, på opptil 200 bruttotonn.

Rutebåten MS Høllen, som har gått i rute mellom øyene i Søgnes skjaergård i femti år, var den første båten Jan Erik Bentsen tegnet.

GIKK På ISEN TIL HØLLEN

I boka fortelles det om en av de røffe vintrene, i 1969–70. Da arbeiderne skulle hjem en fredag ettermidda­g, kom ikke rutebåten fram på grunn av is.

– Min far vurderte å rekvirere helikopter, men det endte med at vi gikk over isen. Vi gikk fra Kapelløya over til Monsøya, og ut på isen fra nordsiden, der vi visste det var tryggest. Vi var 22 stykker, og vi gikk helt til vi kom i land i Høllen. Det var langt å gå, konstatere­r Jan Erik Bentsen.

På 1960-tallet jobbet hans far for broforbind­else til fastlandet, fra nordsiden av Monsøya. At den ikke ble noe av, var et hardt slag.

Nedturen startet på nittitalle­t. Oppdragene ble faerre, blant annet fordi båtene som skulle produseres var blitt så store at det ikke var plass nok hos Bentsen & Sønner til å bygge dem.

Drevet av omsorg for arbeidssto­kken, klarte Jan Erik Bentsen å holde det gående til de siste arbeiderne skulle pensjonere­s. En form for styrt avvikling, heter det i boka. Da det var slutt, var det sjefen sjøl og fire ansatte igjen.

– Jeg trappet ned driften gradvis, og tok ikke inn noen nye de siste årene. Jeg trengte jo en arbeidspla­ss sjøl, sier Jan Erik Bentsen.

Skipsverft­et i Ny-hellesund

● Startet som et lite mekanisk verksted i ei sjøbu i 1909, da John Emil Bentsen fra Salthaug giftet seg med Laurentze Christine Gjertsen fra Kapelløya.

● Kapelløya er en av tre øyer som uthavna Ny-hellesund i Søgne består av. Den ligger tre kilometer fra land, og alt må fraktes til og fra med båt.

● Arbeidet besto etter hvert i å installere motorer i båter bygd ved Høllen skipsverft.

● Sønnene John Lorentz og Lars Andreas Bentsen utvidet med å bygge slipp og verkstedby­gning.

● I 1957 ble den første stålbåten bygd ved Verftet. I tiårene etter det, bygde de fartøy på opptil 200 bruttotonn ved verftet, hvis fulle navn var Bentsen & Sønner Slipp og Mek. Verksted.

● Utover på 70-tallet inngikk verftet et samarbeid med SIMEK om leveranser av stålskrog til båter bygd i Flekkefjor­d.

● På det meste var rundt 20 personer ansatt ved verftet.

● Nedturen startet da båtene som skulle produseres var så store at det ikke var plass nok på verftet i Ny-hellesund til å bygge dem.

● Verftet ble nedlagt i 2008, da var det fem ansatte igjen, som alle var i pensjonsal­der.

 ??  ??
 ??  ?? Arvid Dahl i sving med sveisearbe­idet. Han laerte seg å sveise som 16-åring, på Brødrene Repstad Karosserif­abrikk. Han jobbet på verftet i to perioder, fra 1977 til 1972, og fra 1977 til 2008. – Sveisearbe­idet skulle utføres raskt, effektivt og uten feil. Utendørs, i stiv kulde og snøføyke, krevde det ekstra mye å gjøre en tilfredsst­illende jobb. Jeg vil kalle det en manndomspr­øve å jobbe på verkstedet i Ny-hellesund, sier han i boka.
Arvid Dahl i sving med sveisearbe­idet. Han laerte seg å sveise som 16-åring, på Brødrene Repstad Karosserif­abrikk. Han jobbet på verftet i to perioder, fra 1977 til 1972, og fra 1977 til 2008. – Sveisearbe­idet skulle utføres raskt, effektivt og uten feil. Utendørs, i stiv kulde og snøføyke, krevde det ekstra mye å gjøre en tilfredsst­illende jobb. Jeg vil kalle det en manndomspr­øve å jobbe på verkstedet i Ny-hellesund, sier han i boka.
 ??  ?? Arnfinn Borø (i forgrunnen) og kollega Tormod Lunde i det som ble kalt det gamle spiseromme­t. Her inntar de dagens lunsj, brødskiver og kaffe tatt med hjemmefra. Samholdet fremheves som godt mellom de ansatte.
Arnfinn Borø (i forgrunnen) og kollega Tormod Lunde i det som ble kalt det gamle spiseromme­t. Her inntar de dagens lunsj, brødskiver og kaffe tatt med hjemmefra. Samholdet fremheves som godt mellom de ansatte.
 ?? FOTO: ARNFINN HÅVERSTAD ?? Den siste eier. Jan Erik Bentsen (nå 77), tredje generasjon av Bentsen & Sønner Slipp og Mek. Verksted, var den som tok beslutning­en om å legge ned virksomhet­en etter 99 års drift. Han drøyde det så lenge det gikk, og timet det til samtlige gjenvaeren­de ansatte nådde pensjonsal­der. Det inkluderte også ham selv. – Jeg har fått litt pes for at det ikke var så mye velferdsti­ltak der ute. Men én gang tok vi ferja fra Kristiansa­nd til Gøteborg.
FOTO: ARNFINN HÅVERSTAD Den siste eier. Jan Erik Bentsen (nå 77), tredje generasjon av Bentsen & Sønner Slipp og Mek. Verksted, var den som tok beslutning­en om å legge ned virksomhet­en etter 99 års drift. Han drøyde det så lenge det gikk, og timet det til samtlige gjenvaeren­de ansatte nådde pensjonsal­der. Det inkluderte også ham selv. – Jeg har fått litt pes for at det ikke var så mye velferdsti­ltak der ute. Men én gang tok vi ferja fra Kristiansa­nd til Gøteborg.
 ?? FOTO: ARNFINN HÅVERSTAD ?? Arnfinn Borø i solgløtten utenfor verkstyedb­ygningen. Han sier de ansatte opplevde mye frihet i arbeidet. – Det var ikke så sjefete. Vi jobba med våre ting og kunne bestemme nokså mye sjøl om åssen ting og tang skulle vaere .
FOTO: ARNFINN HÅVERSTAD Arnfinn Borø i solgløtten utenfor verkstyedb­ygningen. Han sier de ansatte opplevde mye frihet i arbeidet. – Det var ikke så sjefete. Vi jobba med våre ting og kunne bestemme nokså mye sjøl om åssen ting og tang skulle vaere .

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway