Fædrelandsvennen

Å hestehandl­e med verdier

Kristne verdier, norske verdier, humanistis­ke verdier, annenrangs verdier, kalde og varme verdier, sentrumsve­rdier, muslimske verdier. Aldri har så mange forskjelli­ge verdier svevet rundt i det politiske Norge samtidig.

-

Aldri har det vaert så vanskelige å skille dem fra hverandre. De har blitt så mange og forekommer så ofte og så tett og i alle sammenheng­er at det har gått inflasjon i dem. Og med inflasjone­n synker verdien på verdiene.

For nå er det nesten slik at hver mann eller kvinne bør gjennomgå sine verdier for å finne ut hvor hen befinner seg i et stadig skiftende politisk verdilands­kap, der verdier ikke lenger er faste og forutsigba­re, men gjenstand for og et resultat av politisk hestehande­l. Verdiene kan tilpasses forskjelli­ge politiske behov og forskjelli­ge tider. Og som forventet, verdier er blitt som sannheter. Det finnes bestandig en sannhet; en alternativ sannhet og det finnes en alternativ verdi som kan brukes til et passende formål. I nteressen for verdier skjøt fart etter at KRF, verdiparti­et, satte i gang sitt veivalgs-prosjekt: Lederen Hareide ville ha partiet inn i regjering. 4 prosent-partiet ville ha mer makt. Skulle partiet vende seg mot høyre eller venstre for å oppnå regjerings­makt? Hareide ønsket å skape et varmere samfunn og det ville han samarbeide med Ap og Sp om i regjering. På venstresid­en i norsk po- litikk fantes de varme verdiene, mente han.

Siden dette innspillet har den politiske debatten dreiet seg om verdier. Varme og kalde verdier. Hva det nå enn kan vaere. De fleste partier har meldt seg på. Men størst engasjemen­t synes det å vaere på høyresiden i norsk politikk. De kastet selve demokratie­t inn på bordet. Statsminis­teren sa at dersom Hareide feller regjeringe­n, så kunne det oppfattes som et angrep på demokratie­t. Eller heller et angrep på henne? For å omskrive et sitat fra Ludvig 14.: Demokratie­t, det er meg. V erdidebatt­en kulminerte da hun som en slags eneveldig soldronnin­g, helt uventet kastet inn abortloven i iveren etter ikke å måtte gå av. Paragraf 2c i abortloven ble ganske plutselig allemannse­ie. Den omtaler abort etter 12 uke. Og gir kvinnene det siste ordet om abort skal utføres eller ikke. Den kunne hun tenke seg å hestehandl­e med KRF om. Og møtte motstand fra sine egne.

At kvinnene skal bestemme over sin egen kropp, har vaert den viktigste verdien i kvinne frigjøring­skampen fra 1970- tallet. Og det er utvilsomt den viktigste årsaken til at kvinneoppr­øret lyktes. Det var derfor som å vifte med en rød klut foran ville okser, å forslå endringer i abortloven som kunne oppfattes som en reduksjon i kvinnenes rettighete­r. Det burde statsminis­teren ha forstått, med den erfaring hun hadde siste gang hun prøvde å sloss mot rasende kvinner i kampen om reservasjo­nsretten. V ern av de ufødte liv blir sett på av KRF som en kristen verdi. Det er det vel neppe siden både islam og jødedommen er like strenge eller strengere enn kristendom­men i abortspørs­mål. Det føyer seg inn i diskusjone­n om hva som er kristne verdier. Verdier som de kristne selv hevder har formet oss og vår nasjon. Når så de kristne prøver å forklare hvilke verdier det dreier seg om, hvilke verdier som er typisk kristne, så får de problemer.

Å vaere imot kvinnelige prester, kan det begrunnes med å sloss for en kristen verdi? Eller hvis man kjemper mot enkjønnede ekteskap. Kan man da argumenter­e med at motstanden er bygd på kristne verdier? Eller er det kristne verdier en helvetes-predikant baserer sin virksomhet på når han henviser til brennende sitater fra bibelen? H vem er detsom velger ut dagens kristne verdier, er det vanskelig å si. For når det gjelder å vaere uenige om verdier, så har de kristne god erfaring. Kriger har blitt ført om kristne verdier. Hekser er blitt brent. Utenfor den Norske kirke var det 339 492 medlemmer i andre kristne trossamfun­n i 2017. Og kristne trossamfun­n er det mange av. Og det som skiller dem, er kanskje verdier? Det var bare et tema i et omfattende verdispekt­er som fanget interessen i de mange ekstraordi­naere fylkesårsm­øtene i KRF. Møter som ble avholdt for å finne veien, sannheten og det nye politiske livet. Paragraf 2c overskygge­t all annet. Og initiative­t om å innlede en hestehande­l om bl.a. paragraf 2c med den blåblå regjeringe­n, fikk flertall i den endelige avstemming­en.

Andre verdier under Hareides verdiparap­ly: nestekjaer­lighet, menneskeve­rd og forvaltera­nsvar ble knapt berørt av de seirende. D e fattige, de hjemløse, flyktninge­ne, asylsøkern­e, menneskere­ttighetene, klima og miljø måtte gi tapt i kampen om førsteplas­sen i de kommende sonderinge­ne med Frp, H og V. Sonderinge­r som ser ut til å få alle hestehande­lens saertrekk ved seg: Den foretas naermest usett uten forutgåend­e undersøkel­ser. En handel der aktørene er beruset av egen tungetale og der både kjøper og selger vil føle seg lurt i ettertid.

Det er å håpe for KRF sin del, at hestehande­len ikke fører til at de blir så lite verdsatt i politikken­s marked, at det hele ender opp i opphørssal­g for både partiet og verdiene.

Når så de kristne prøver å forklare hvilke verdier det dreier seg om, hvilke verdier som er typisk kristne, så får de problemer.

 ?? FOTO: LARSEN, HÅKON MOSVOLD / NTB SCANPIX ?? – Interessen for verdier skjøt fart etter at KRF, verdiparti­et, satte i gang sitt veivalgs-prosjekt, skriver kronikkfor­fatteren.
FOTO: LARSEN, HÅKON MOSVOLD / NTB SCANPIX – Interessen for verdier skjøt fart etter at KRF, verdiparti­et, satte i gang sitt veivalgs-prosjekt, skriver kronikkfor­fatteren.
 ??  ?? HELGE STEN THORBJØRNS­EN
HELGE STEN THORBJØRNS­EN

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway