De har tatt veldig mye av mannen i meg.
Det verste som kan skje meg er å få prostatakreft, sa Lillesands mangeårige ordfører, Arne Thomassen. Så fikk han det – og han ble fryktelig syk.
November er måneden i året når Kreftforeningen setter søkelyset på kreftformen som rammer flest i Norge: Prostatakreft.
Blå sløyfe er en nasjonal solidaritetsaksjon som har som mål å øke kunnskapen om prostatakreft og skaffe midler til forskning. I år får flere enn 5000 menn prostatakreft. I 2030 forventes tallet å stige til 7000, opplyser Kreftforeningen.
Ikke alle former for prostatakreft trenger behandling. Kreftforeningen ønsker å få på plass et diagnoseverktøy som kan skille den aggressive prostatakreften som trenger behandling, fra den milde formen som heller bør overvåkes.
AGGRESSIV
Lillesands-ordføreren fikk den aggressive varianten. Det har han vaert åpen om i media tidligere, derfor kontaktet Faedrelandsvennen ham for å kunne fortelle hans historie i forbindelse med aksjonen.
Bare noen få måneder før han fikk sjokkdiagnosen satt han med gode venner og fortalte:
– Det verste som kan skje med meg, er å få prostatakreft.
Derfor hadde Thomassen sjekket Psa-nivået sitt hvert eneste år i flere år. Når verdiene stiger kan det indikere prostatakreft. I månedskifte januar/februar 2103 viste prøver at verdiene hadde steget voldsomt.
– Da ble jeg skikkelig engstelig, forteller Thomassen.
22. februar ble han henvist til sykehuset som gav ham time først en måned etter. Det ble alt- for lenge å vente på timen, så Thomassen kontaktet det private sykehuset Volvat medisinske senter i Oslo. Der kom han raskt inn og det ble tatt en biopsi (vevsprøve) som viste at han var rammet av en aggressiv form av prostatakreft. Samtidig satte det seg infeksjon i biopsisåret. For at han skulle kunne gjennomgå operasjonen som ble avtalt til 17. april måtte han bli frisk av infeksjonen.
– Jeg var gørrsjuk og tok alt som fantes av penicillin i to måneder. Det var et smertehelvete med konstant urinveisinfeksjon, i tillegg til frykten for hva kreften kunne føre til, forteller han. Å vente så lenge på behandling ble en voldsom ekstrabelastning.
– Heldigvis er det nå innført pakkeforløp. Altså at det er satt opp tidsfrister så ikke man skal måtte vente så lenge i uvisshet, sier han.
ALTERNATIVER
Infeksjonen gav seg i tide. Mens han ventet brukte han litt tid på å sette inn i behandlingsalternativene som fins. Og vurderte både USA og Tyskland. Men legene overbeviste ham om at han burde ta operasjonen på Rikshospitalet i Oslo.
– Jeg skulle ønske jeg hadde hatt overskudd nok til å undersøke mer, og kanskje tatt en annen beslutning, sier han.
FORSKNINGSPROSJEKT
Han ble også introdusert for, og meldte seg på et unikt forskningsprosjekt. Under ledelse av dr. Svein Dueland ved Utprøvingsenheten ved Avdelings for kreftbehandling på Radiumhospitalet forskes det på utprøving av vaksine mot prostatakreft. Det gjøres ved å bruke kroppens egne immunceller fra pasienter som er operert for aggressiv prostatakreft. Immuncellene blir dyrket ved å ta det hvite blodcellene fra pasientene.
– Jeg ville vaere med på denne forskningen, fordi dette kan få betydning for mange menns framtid, sier Thomassen.
RADIKAL
Før selve operasjonen fikk han to valg. Enten radikal eller konservativ behandling. Radikalt innebaerer å fjerne hele prostatakjertelen, noe som reduserer risiko mest for at kreften kommer tilbake. Samtidig innebaerer det å ødelegge nervesystemet med høy risiko for impotens og vannlatingsproblemer resten av livet. Konservativ innebar et mindre inngrep, som ikke gav så stor risiko for senskader, men større risiko for tilbakefall.
– Jeg var 54 år gammel, og ville leve, jeg ville vaere mest mulig sikker på at jeg aldri skulle få kreft igjen. Så jeg valgte radikal behandling.
Hele kjertelen og 35 lymfer ble fjernet i en vellykket operasjon på Radiumhospitalet. Han kom fort på beina, var hjemme igjen etter bare ett par dager. Årsaken til det var store mengder trening og fysisk aktivitet før operasjonen.
– Men jeg måtte trene på å knipe.
For operasjonen førte til kortvarige vannlatingsproblemer, og langvarige ereksjonsproblemer.
– De har tatt veldig mye av mannen i meg, og jeg tenker på det hver dag. Altså, i 98 prosent av dagen har jeg et godt og lykkelig liv, men så begynner jeg å tenke på begrensningene mine og det som ikke fungerer. Da kan det bli tøft.
FRISK Nå
Han legger imidlertid fort til at det fins veldig mange mennesker som har det langt verre enn ham. Likevel mener han det er viktig å sette ord på det, og vaere åpen for å gi kunnskap om problemer mange menn har slitt med, og kommer til å slite med.
– Det har jo noe med mannens stolthet å gjøre, sier han. Selv var han bare borte fra jobb en uke etter operasjonen. Han har gått til kontroll og fått vaksiner hver tredje måned. Nå er det bare kontroller.
– Jeg er frisk nå, og har mer energi og overskudd enn noen sinne, sier han.