NÅR LYKKEN ER SKREKKEN
Tilsynelatende er de fem helt vanlige, godt voksne kristiansandsdamer. Men absolutt ikke på alle områder.
– Dette er et familiepolitisk grep for at familiene skal få mer tid sammen. Men vi vil også knytte skole og hjem tettere til hverandre, sier Mette Gundersen, gruppeleder i Ap i Kristiansand og medlem i partiets programkomité.
I neste uke skal det sammenslåtte partilaget i nye Kristiansand vedta partiets program.
Et av forslagene er altså en forsøksordning der elevene slipper hjemmelekser.
– Dette må gjøres parallelt med at forholdet mellom skole og hjem styrkes betraktelig, sier Gundersen.
Man ønsker i første omgang å teste det ut på et par skoler.
FLERE SKOLETIMER
I forslaget fra programkomiteen ligger det en skolepakke som vil bety flere endringer i skolehverdagen.
• Ap vil innføre en time daglig fysisk aktivitet i hele grunnskolen. De vil begynne med ungdomsskolen.
• Partiet vil erstatte dagens sfo med en aktivitetsskole som skal samarbeide tett med kulturskolen og idrettslag
• Partiet vil også innføre en forsøksordning med gratis skolemat.
Når det gjelder lekser, så slipper ikke skolebarna helt unna. Men leksene skal gjøres på skolen gjennom en ordning som kalles leksetid.
– Det er uklar forskning på at hjemmelekser styrker elevenes faglige utvikling. Elevmassen er dessuten så fragmentert og ulik at det ikke er alle elevene som får den faglige oppfølgingen av foreldrene som de trenger. Det å gi leksetid på skolen, vil vaere mer utjevnende. Men det vil også gi familiene mer tid til å vaere mer sammen på ettermiddagen og kvelden, sier Gundersen.
Leksetid på skolen og mer fysisk aktivitet vil innebaere at man øker timetallet for elevene.
LEKSEDEBATT
I høst raste debatten for og mot lekser i Faedrelandsvennen. Dårlig faglig utbytte og tidspress på familiene var argumentene som ble brukt mot lekser.
Men leder i oppvekststyret, Mette Roth (H), har ikke latt seg overbevise.
– Helt bastant skal jeg ikke vaere, men hvis lekser blir gjort på rett måte, så vil det vaere en repetisjon av stoffet. Det vil også vaere en måte å få til samarbeid mellom hjem og skole. Men det skal ikke ta motivasjonen fra elevene, og leksene skal vaere tilpasset hver enkelt elev, sier hun.
– Noen mener det gir enda mer tidspress på familiene?
– Dette er litt opp til hva familiene gjør det til. Lekser er en måte å vaere sammen med barna på. Gjennomført på rette måte, er lekser et gode.
TETT KONTAKT
Mette Gundersen svarer at de ikke har planer om å redusere kontakten mellom hjem og skole, men heller styrke denne.
– Det er fullt mulig å gjøre det på andre måter enn i dag, for eksempel ved å lese sammen med barna og rapportere hva man har lest, samt å ha hyppigere møter mellom laerer og foresatte. Tettere relasjon mellom skole og hjem handler om mer enn lekser.
Kenneth Mørk, som sitter i oppvekststyret for Ap, mener lekser ofte er lite motiverende for skolebarna.
– Barna kommer hjem fra skolen, har et avbrudd, og skal så i gang med å jobbe igjen. Det kan vaere både demotiverende og slitsomt.
– Er dette noe dere vil innføre i hele kommunen hvis det blir vellykket?
– Hvis det blir en dundrende suksess, så må vi i hvert fall vurdere det. Blir det vellykket kan vi også utvide det til å gjelde flere skoler.
BLANDET RESPONS
Rektor Bjørn Vidar Andersen ved Strømme skole er ikke negativ til å prøve ut en slik ordning.
– Jeg stiller meg positiv til at de prøver det ut. Samtidig er jeg usikker på om det vil få en effekt på utjevning av forskjeller, sier Andersen.
Han mener likevel det er en bevegelse mot at heldagsskolen vil komme på et eller annet tidspunkt.
– Vi ser at mer av ansvaret blir lagt på skolen. På den ene siden ser man at man får hjulpet dem som trenger det mest, men på den andre siden tar man bort ansvaret fra de foresatte, sier Andersen.
Rektor Per-einar Solheim ved Dvergsnes skole er mer tilbakeholden.
– Jeg stiller ikke først i køen for å vaere med på ordningen. Vi har ikke vurdert å ha leksefri skole, sier Solheim.
Han mener leksene er viktige.
– De har en funksjon, og vi har fokus på å ha gode lekser som skal ha nytte i laeringen. Å ta det bort er en relativt stor inngripen, sier Solheim.
Solheim setter pris på at politikerne engasjerer seg i skolen.
– Det er verdifullt, og vi er vant til at vi som skole må forholde oss til det politikerne bestemmer, sier Solheim.
5 PROSENT HELT LEKSEFRIE
I en kartlegging TV 2 gjorde i høst, fant man at fem prosent av de 1512 skolene man undersøkte var leksefrie. Samtidig svarte seks prosent at enkelte klasser eller klassetrinn var leksefrie.
Lekseforsker Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold sier det er en utvikling der stadig flere skoler vurderer lekseordningen.
– Det er mange endringer i skolen som gjør at man ser på muligheten for mindre lekser. Samtidig kan det vaere at man tar inn over seg det forskningen sier om lekser, sier Holte.
Hun viser til at internasjonale studier viser at lekser har liten eller ingen effekt på laering i barneskolen. Ved Høgskolen i Østfold undersøkte man leksepraksisen i barneskolen. Der fant man at elever i gjennomsnitt får 15 oppgaver i uka, og at de ble gitt med utgangspunkt i at de foresatte er eller burde vaere positive og ressurssterke.
Hun viser til at det er flere skoler som er leksefrie uten å utvide skoledagen.
– Samtidig vil det å utvide skoledagen kunne virke positivt for å utjevne sosiale forskjeller. Da har man også mulighet til å legge inn kultur- og treningstilbud og mat. Det gjør elevene bedre rigget for laering og vil ha effekt på utjevning av sosial ulikhet, sier Holte.