Vanskelige eldre ble truet m
Hvis de gamle klagde på maten kunne de straffes med gapestokk. Dette står å lese i den nyeste boka i Rusletur-serien.
– Det er nok riktig å si at de som bodde her gikk for lut og kaldt vann, sier Jan Henrik Munksgaard.
Han står ved Kristiansands eldste bygning i Tordenskjoldgate 52. Det var i 1722 at Hospitalet ble tatt i bruk som anstalt for eldre vanskeligstilte. Opp gjennom de følgende århundrene ble også de sinnssyke innlosjert på tomta hvor det etter hvert ble reist flere bygninger.
– Både bygningen og gårdsmiljøet er unikt. De fleste er nok ikke klar over hvilket klenodium dette er, sier Munksgaard.
FERDIGE MED KVADRATUREN
Hospitalet har sitt eget kapittel i nyutgivelsen «Rusleturer i Kvadraturen 14 - det nordvestre hjørnet». Boka som Munksgaard nå gir ut sammen med Inger Johanne og Knut Maesel er den 17. boka i Rusletur-serien totalt. Med denne er forfattertrioen ferdige med å kartlegge Kvadraturens lokalhistorie adresse for adresse.
– Det som kjennetegner denne delen av Kvadraturen er blant annet de mange vognmannbedriftene. Flere av dem ble etter hvert bilforhandlere, sier Knut Maesel. Faedrelandsvennen har møtt rusleturforfatterne ved Hospitalet i Tordenskjoldsgate 52.
«FØDT IDIOT»
Gamle dagers beboere her kunne nok bare glemme å få råd til hest og kjerre, for ikke å snakke om bil. Fra 1700-tallet til langt inn på 1900-tallet var dette fattige og pleietrengende eldre som ingen kunne eller ville fø på. Her satt også psykiatriske pasienter innesperret helt fram til tyskerne tok i bruk bygningen som fengsel i 1941.
– Så sent som ved folketellingen i 1922 blir en av beboerne beskrevet som «født idiot». Det hadde nok neppe gått an å skrive i dag, bemerker Munksgaard tørt.
Men det var allerede i 1662 at myndighetene i København bestemte at Kristiansand skulle bygge Hospital for byens fattige.
– Så tidlig gikk man altså inn for å gjøre noe for dem som «ikke hadde det så greit», sier Jan Henrik Munksgaard.
Tross pålegget fra København brukte kristiansanderne drøye førti år på å tenke seg om før de kom i gang med byggingen. Faktisk skjedde det ikke noe før det kom en pengegave fra Arendal. I 1709 skjenket handelsmann Christen Thommesen fra rivalbyen i aust 700 daler til byggingen.
Munkgsgaard er begeistret for resultatet:
– Dette er et bindingsverkshus med stående panel og spisse gavler, og trolig det eneste eksempelet på barokk arkitektur vi har igjen i byen. Også selve gårdstunet er spesielt, og kanskje det eneste igjen i sitt slag, sier lokalhistorikeren entusiastisk.
GAPESTOKK
Det er uvisst om fattiglemmene som bodde her visste å sette pris på arkitekturen mens de levde på en diett bestående av tynt øl, grøt og salt fisk. De to danske markene de fikk i uka ble tatt av forstan- deren, og ifølge kildene var ikke stemningen på dette 1700-tallets eldrehjem alltid på topp:
«Noen var konstant sure og grinete, andre ville ikke gjøre rent på rommet sitt, mens atter andre klaget på maten. I 1735 ble det anskaffet en gapestokk med halsjern for å avskrekke noen av de eldres obsternasighet», står det i boka.
Sammen med de eldre og pleietrengende ble også psykiatriske pasienter innesperret her.
– Mange av dem ble lenket til veggen, sier Munksgaard.
KJEPPJAGD OG HENRETTET
Dette betydde likevel en relativ forbedring fra tidligere tiders praksis.
På denne tiden ble sinnssykdom sett som Guds straff, og samtidens medlidenhet med de sinnssyke var ikke som i dag. Som regel ble «de gale» bare kjeppjagd, og