Lockout som et virkemiddel i en lønnskamp?
Lønnskampen i arbeidslivet inneholder mange ord som ikke gir like god mening for alle. Vi har begreper som streik og lockout, forsvarlighetsvurderinger og søknad om dispensasjoner, frivillig og tvungen lønnsnemnd, for å nevne noen.
Itillegg har vi også et viktig begrep som heter fredsplikten. Alt dette er forankret i lover og avtaler, og har en lang tradisjon i Norge. Noen virkemidler har vaert brukt mye mens andre har vaert lite brukt i Norge. Streik er arbeidstakernes virkemiddel. Vi har hatt en del streiker i Norge, men streik brukes primaert innenfor Hovedavtalens rammer. Dette betyr at i Norge er arbeidsgiver og arbeidstakerforeninger blitt enige om når en kan streike, og når en er i «fredstid».
Når arbeidstakerne tas ut i streik gjøres det en forsvarlighetsvurdering av konsekvensene av denne streiken, og det er enighet at om det er fare for liv og helse, så kan det søkes om dispensasjon. Det kan bare tas ut streik når forhandlinger og mekling ikke har ført frem, og det er et virkemiddel som brukes når avstanden mellom tilbud og krav er for stort.
Lockout er arbeidsgivers virkemiddel. Dette er arbeidsgivers måte å streike på, og da stenges arbeidstaker ut av arbeidsplassen. Det er et lovlig virkemiddel som ikke er blitt mye brukt i Norge. Lockouten av NSF sykepleierne i NHO, var en lockout i en tjeneste som aldri tidligere har vaert berørt av dette før.
Å vaere sykepleier er å vaere ansatt i en tjeneste der en jobber med liv og helse, og der fravaeret av sykepleiere gir konsekvenser for helse, og som oftest kan få konsekvenser for liv. Det å vaere sykepleier er også å vaere en deltaker i arbeidslivet, en som selger sin kunnskap og engasjement i bytte med lønn. Som deltaker i arbeidslivet skal også sykepleiere kunne bruke virkemidlene for å kjempe for sin lønn. Streiken i NHO omhandlet å sikre de lavest lønnede sykepleierne, å sikre at konkurranseutsetting ikke fører til at noen tjener på å tilby dårligere lønn til ansatte enn de ville fått i det offentlige.
Norsk sykepleierforbund (NSF) er opptatt av at streik skal brukes med omhu, at når en tar et streikeuttak så skal en begrense konsekvensene for pasientene. Samtidig er vi klar over at når en sykepleier streiker så vil det berøre tredjeperson, ikke bare arbeidsgiver. Derfor gjør vi et grundig arbeid, vi gjør en risikovurdering av våre streiker. En vurdering av konsekvensene av fravaeret av sykepleierne og hvilke virkemidler vi har.
NSF stiller seg undrende og frustrerte til hvordan NHO har brukt virkemiddelet lockout. Vi klarer ikke å se hvordan NHO kan ha risikovurdert sitt streikeuttak når de tok ut alle NSF sykepleierne. Vi så at de ikke valgte å sende inn søknader om dispensasjon som de mottok under streiken, og de valgte å si nei når lokale arbeidsgivere søkte om dispensasjoner fra lockouten.
NHO har ved den måten de valgte å melde lockouten, skjøvet foran seg pasientene for å få sin vilje, for å få avsluttet streiken. Er økonomisk gevinst viktigere enn pasientens behov? Lockout er like lovlig som streik, men NSF sitt uttak med 58 sykepleiere kan ikke sammenlignes med NHO sitt uttak på 500.
Vår streik var ikke til fare for liv og helse, mens NHO sin «streik» var uforsvarlig fra første time. Vi forstår at myndighetene måtte overta det ansvaret for innbyggernes liv og helse som NHO viste at de ikke var i stand til å ta.
NSF er veldig glade for all den støtten vi har fått fra publikum, politikere og resten av det organiserte arbeidslivet underveis i denne streiken, og etter at lockouten ble varslet. Dette har vaert en viktig prinsippsak for langt flere enn våre medlemmer, og vi har på ingen måte gitt opp kampen om rettferdige kår for våre sykepleiere i privat sektor.
❞
Vi forstår at myndighetene måtte overta det ansvaret for innbyggernes liv og helse som NHO viste at de ikke var i stand til å ta.