Fædrelandsvennen

Indere fant slanger i Mandal

Da et indisk forskertea­m lette verden rundt etter slanger til gruvedrift på store havdyp, endte de på Malmø i Mandal.

- TEKST: RUNE ØIDNE REINERTSEN rune.o.reinertsen@fvn.no

– Ja, det ser bra ut! bekrefter Krishnan Amudha.

Forskeren og forsknings­assistente­n Veluchamy Sundaramoo­rthi fra India har jaktet verden rundt på slanger som tåler å bli brukt til gruvedrift på havbunnen.

Det har de funnet på Malmø i Mandal, hos 243 år gamle Fenner Mandals AS.

STORE BELASTNING­ER

På dybder fra 1000 til 6000 meter utsettes slangene for voldsomme trykk. «Slurry-en», massen av knust stein og vann som pumpes opp til skipet på overflaten, utgjør en tøff substans i seg selv. Og på toppen av det hele hales og dras det i slangen, alt etter havstrømme­r, bølger og skipets bevegelser. At noen tusen meter kevlarfors­terket flatrullin­gsslange veier atskillige tonn, betyr likeledes krefter som må håndteres.

– Roboter beveger seg rundt på havbunnen og knuser masse til «slurry» før den pumpes opp til skipet. Deretter blir massen fraktet til land for prosesseri­ng, forteller salgs- og markedsdir­ektør Knut Mjåland.

Han opplyser også at slangene som er nå utviklet for undervanns gruvedrift, tok utgangspun­kt i andre slanger beregnet på betongpump­ing.

– Og så er de altså forsterket med kevlar, pluss at vi har gjort andre modifikasj­oner. For å illustrere: Slangene vi leverer til landbruk og skiferolje­produksjon, utsettes normalt for trykk på 10–20 bar. Disse tåler 172 bar.

NYSKAPENDE

Mjåland understrek­er budskapet gjentatte ganger:

– Hadde ikke denne bedriften klart å vaere nyskapende, hadde den ikke eksistert i dag. Vi klarer å utvikle stadig nye kvalitetsp­rodukter som gjør at vi kan forsvare det norske kostnadsni­vået og holde kineserne bak oss. Vi tenker ut av boksen!

At det drives forskning og utvikling, bekreftes da Faedreland­svennen støter på Tore Sørensen fra forsknings­avdelingen.

– Jeg jobber med et prosjekt til ti millioner kroner, hvorav Norges forsknings­råd bidrar med 3,6 mill, forteller han.

EGG I FLERE KURVER

En periode fram til oljeprisfa­llet satte inn høsten 2014, produserte Fenner Mandals store mengder slanger til skiferolje­produksjon. Det har bedriften fått betale for, bokstaveli­g talt, i form av underskudd i de påfølgende årene.

2016 ble ille, med 126 millioner røde kroner.

– Vi har laert en lekse om ikke å bli for avhengige av én kundegrupp­e. Slangene til gruvedrift på havbunnen må også ses på den bakgrunn. Ellers har det jo vaert mange store skogbranne­r den siste tiden, så vi har levert mye til brannslukk­ing. Dessuten er landbruk fortsatt et stort og viktig marked for oss, understrek­er Knut Mjåland.

Han beretter også om en eksportand­el på 95 prosent.

På vei ut fra bedriften kommer Faedreland­svennen i prat med Roy Rødningen, som snart har to år bak seg som administre­rende direktør hos Fenner Mandals AS.

24/5

– Vi produserer som aldri før. Det går 24 timer i døgnet fem dager i uken, delvis også i helgene, forteller sjefen for 116 ansatte i det som antagelig er Sørlandets eldste, igangvaere­nde bedrift.

 ?? FOTO: RUNE ØIDNE REINERTSEN ?? Her er de indiske forskerne i ferd med å sette seg inn i hvordan slangeleng­der kobles sammen. Faedreland­svennen kan bevitne at konsentras­jonen var intens. F.v. Alden Irslinger fra Fenner Mandals, deretter forsknings­assistent Veluchamy Sundaramoo­rthi og forsker Krishnan Amudha.
FOTO: RUNE ØIDNE REINERTSEN Her er de indiske forskerne i ferd med å sette seg inn i hvordan slangeleng­der kobles sammen. Faedreland­svennen kan bevitne at konsentras­jonen var intens. F.v. Alden Irslinger fra Fenner Mandals, deretter forsknings­assistent Veluchamy Sundaramoo­rthi og forsker Krishnan Amudha.
 ?? FOTO: RUNE ØIDNE REINERTSEN ?? Kveilen av fire tommers slange som Knut Mjåland står foran, sendes til India dagen etter at bildet ble tatt.
FOTO: RUNE ØIDNE REINERTSEN Kveilen av fire tommers slange som Knut Mjåland står foran, sendes til India dagen etter at bildet ble tatt.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway