Derfor har sløyfen vaert blå i november
Vi klarer ikke å skille den «milde» fra den «aggressive» prostatakreften. Det gjør at altfor mange dør – og altfor mange mister potensen uten grunn. Det haster å finne svar.
Antallet tilfeller av prostatakreft øker blant norske menn. Samtidig som at flere lever med og dør med prostatakreft, snarere enn å dø av kreftformen, får også flere hemmende senskader av behandlingen. Senskader som kunne vaert unngått.
I år får naer 5000 menn prostatakreft i Norge. 300 rammes årlig bare på Agder – rundt 175 i Vest-agder og 125 i Aust-agder. Prostatakreft er Norges klart mest utbredte kreftform. I november har vi markert Blå sløyfe-aksjonen. Vi ønsker å få flere til å bry seg, at flere skal få vite mer og at det samles inn mer penger til å finne svar på de aller vanskeligste spørsmålene.
De faerrestevet hvordan prostata ser ut eller hvor den befinner seg. Den ligger like under urinblaeren hos menn og ligner en valnøtt, både i form og størrelse. Får du kreft i denne, kan det vaere livsfarlig. Men det kan også vaere naermest problemfritt. Her ligger et av disse store spørsmålene. Det finnes nemlig to former prostatakreft. En aggressiv, som vokser fort og kan spre seg – og en mild og passiv, som vokser langsomt og nesten aldri fører til trøbbel.
Problemet er at vi mangler gode verktøy til å stille rett diagnose; vi klarer ikke godt nok å skille den «aggressive» fra den «milde». Det får noen fryktelige konsekvenser. Mange menn dør unødvendig fordi den «aggressive» prostatakreften blir oppdaget for sent. Andre menn får den «milde» formen og behandles uten grunn. Mange må leve hele eller deler av resten av sitt liv med alvorlig følger av behandlingen – som impotens og lekkasjer. Blå sløyfe er en nasjonal solidaritetsaksjon som har som mål å øke kunnskapen om prostatakreft og skaffe midler til forskning på prostatakreft. Gjennom årets aksjon ønsker vi også å rette oppmerksomheten mot behovet for å skaffe bedre diagnoseverktøy for prostatakreft.
Det finnes undersøkelserog prosjekter med svaert lovende resultater. Det forskes på og prøves ut andre typer blodprøver og også urinprøver som viser lovende resultater på nettopp det å oppdage og skille ut de med den mest aggressive kreften. Andre steder ser man på muligheten for å bruke billeddiagnostikk (MR) for å stille en mer nøyaktig diagnose, slik at pasienten får den beste behandlingen for seg. Men vi trenger fortsatt mer forskning.