Bare penger i plastgress?

I perioden 2003 til 2016 har det bare i Agder Fotballkrets blitt brukt en halv milliard kroner på utbygging av nye plastgressbaner. I samme periode ble det brukt kr. 0 til naturgressbaner.

●●For tiden er det i Norge ikke lønnsomt å satse på naturgress.

Hvem er det som tjener på denne ensidige plastsatsingen og som stenger alle andre løsninger ute? Med Kulturdepartementet som ledestjerne utnytter ledende politikere med de rette politiske forbindelsene situasjonen. De «hjelper» klubber og kommuner til å få sine prosjekter gjennomført. De knytter til seg ledende fotballtopper, utbyggingsfirmaer og forretningsdrivende. Dette resulterer i at idrettsfinansselskapene får full kontroll over markedet.

Tar idrettsfinansselskapene og deres medarbeidere hensyn til at samfunnets helse, miljø og økonomiproblemer for en stor del stammer fra plastgressbanene? Her i Norge er det ikke noe som tyder på det. Men i USA er det en storstilt «retur til naturgress»-bølge på gang, Holland har lagt om 200 plastbaner i år og tar fatt på å fortsette dette arbeidet, Syd-korea bruker nå kr. 150 mill. pr. år på samme prosessen. Dette for å nevne noen.

Men, er det ikke bare i plast der er penger å tjene? Kan idrettsfinansselskapene tjene penger på den omleggingsbølgen fra plastgress til naturgress som er på gang? Kan disse selskapene samtidig arbeide for bedre helse, økonomi og miljø?

Svaret er et klart ja. Moderne, effektive og miljøriktige produkter er i bruk og står til disposisjon. Erfaringer fra en rekke land viser at det er fullt ut mulig å stoppe den farlige utviklingen plastgresset står for, og legge om til løsninger som gagner spillernes helse og miljøet totalt. EILIF P. TILLER Grimstad