Annethvert vedtak endres
Fylkesmannen opphever eller omgjør nå rundt halvparten av alle vedtak i klagesaker fra Kristiansand. Leder av by- og miljøutvalget er fortørnet.
– Jeg føler handlingsrommet vi har som lokalpolitikere, det frie skjønn, er blitt veldig innsnevret de siste årene. Det oppleves som fullstendig galimatias, uttaler Stian Storbukås (Frp), leder av byog miljøutvalget i Kristiansand.
Mandag møtte han stortingspolitiker Jon Engen-helgheim fra Kommunal- og forvaltningskomiteen. Frp-representanten ønsker nå å bringe problemstillingen inn for statsråd Monica Maeland (H).
I møtet stilte også Kristiansand kommunes plan- og bygningssjef Venke Moe for å orientere.
– Jeg ønsker å stille spørsmål ved om dette er en trend også andre steder, at lokalpolitikeres frie skjønn er innskrenket slik at det lokale selvstyret blir overstyrt, sier Jon Engen-helgheim til Faedrelandsvennen.
– UAKSEPTABELT
Fylkesmannen behandler alle vedtak som blir påklaget av en part, tilsvarende om lag 60 byggesaker i året i Kristiansand.
Utfallet viser en markant nedgang i antall vedtak som blir stadfestet, eller godkjent: Fra 65,6 prosent i 2016, til 53,3 prosent i 2017 og 42,1 prosent første halvår 2018.
Tilsvarende er økningen markant i antall vedtak som blir opphevet eller omgjort: 57,9 prosent i første halvår 2018.
– Det er uakseptabelt at vi mister skjønnsvurderingen og at utfall av saker langt på vei overlates til byråkratiet. Vi får telefoner fra fra folk som har brukt ti år på å få gjennom et vedtak og så bang, er det opphevet av Fylkesmannen, forteller Stian Storbukås.
Stortingsflertallet sa nei til oppmykning av dispensasjonsbestemmelsen i 2016. Dette medførte i realiteten en innstramming og klargjøring av at planer i regelen skal følges.
– Vi er blitt vingeklippet, uten at vi er klar over hva som har foregått, mener Storbukås, som opplever at vedtakene deres blir «juridisk dissekert» av Fylkesmannen – med loven i hånd.
– VI ER GODT KJENT
Plan- og bygningssjefen erkjenner at Kristiansand kommune innvilger for mange dispensasjoner.
Det kan skyldes mange forhold: Reguleringsplaner er av el- dre dato, og ønsket politikk om fortetting av etablerte strøk kan bryte med disse. Å lage nye planer er ressurskrevende.
Fra 2015 har politikerne besluttet å befare alle dispensasjonssaker, det vil si saker som bryter med planer og bestemmelser, noe Faedrelandsvennen omtalte fredag.
Dette er kjaerkomment blant innbyggerne, men kan også ha gitt en uheldig «bieffekt»:
– Mange tror at kommunen kan hjelpe dem ut av regelverket, at det er et fritt skjønn, noe det ikke er. Det som får demokratiet til å fungere i praksis, kan på denne måten vaere til ulempe for saksbehandlingen, sier Venke Moe.
– Er dere blitt for medgjørlige i dispensasjonssaker, Storbukås?
– Det vil jeg protestere mot. Dette er et bredt sammensatt utvalg bestående av åtte ulike partier. Vi er ute i felt, er godt kjent og fatter på vegne av befolkningen de beslutninger vi mener er best. Det er dette som er lokaldemokrati, svarer utvalgslederen.
Stortingsrepresentant Jon Engen-helgheim mener regelverket må vaere strengt, men ikke detaljstyrende.
– KOMMUNENE Må LAERE
Det er langt fra alle byggesaker i Kristiansand som havner på Fylkesmannens bord. I fjor var tallet 60 av rundt 1700.
Fylkesmannen påpeker at mange kommuner er på etterskudd med å revidere eller utarbeide nye reguleringsplaner. Adgan- gen til å gi dispensasjoner er begrenset og kan ikke erstatte dette arbeidet.
– Innbyggere/naboer skal i utgangspunktet kunne forholde seg til gjeldende plansituasjon, frem til det blir foretatt en planrevisjon. Da gjelder det egne regler for medvirkning, saksopplysning og en helhetlig tilnaerming gjennom planarbeid. En høy andel av dispensasjoner medfører dermed også demokratiske utfordringer, uttaler seniorrådgiver André Olsen fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-agder i en e-post til Faedrelandsvennen.
– Tyder statistikken på at politikere for lett innvilger dispensasjon?
– Fylkesmannen har ikke oversikt over hvor mange byggesaker det gis dispensasjoner for totalt sett i Kristiansand, og det er store forskjeller i sakenes karakter. Vi mener imidlertid at kommunene må ta innover seg og laere av de sakene hvor Fylkesmannen kommer til et annet resultat enn kommunene.
Ifølge Olsen er Fylkesmannen opptatt av kommunens lokalkunnskap og begrunnelser for et gitt resultat.
– I dispensasjonssaker skal vi imidlertid vurdere hvorvidt strenge vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt og vi skal ivareta rettsikkerheten til alle parter i vår klagebehandling.