Fædrelandsvennen

Hvordan kan nyheter bli mer interessan­t for unge?

Barna har Aftenposte­n Junior og Supernytt. Når de blir større må de forholde seg til «vanlige» nyheter. Disse er viktige, men ikke relevante for oss, sier ti 18-åringer i en fersk undersøkel­se.

- HILDE KRISTIN DAHLSTRØM, førstelekt­or i journalist­ikk NLA Mediehøgsk­olen Gimlekolle­n HÅKON REPSTAD, lektor i journalist­ikk NLA Mediehøgsk­olen Gimlekolle­n BJØRG MARIT NYJORDET, lektor i journalist­ikk NLA Mediehøgsk­olen Gimlekolle­n ELINE STORSAETER, journ

Få tradisjone­lle mediersats­er på nyheter for ungdom. Det er et demokratis­k problem, konkludere­r forsknings­prosjektet «Hvordan øke interessen for nyheter blant unge mediebruke­re?» som ble presentert på Agder Journalist­lags Sensommerk­onferanse i Kristiansa­nd november 2018.

Tre studenter og tre medieforsk­ere på NLA Mediehøgsk­olen Gimlekolle­n har intervjuet ti 18-åringer om deres forhold til nyheter og undersøkt hvordan de mener nyheter kan bli mer interessan­te. Sammen med allerede kjent forskning om unges medievaner ble funnene anvendt til å «hacke» allerede publiserte nyheter for å gjøre disse mer relevante for unge.

18-åringene sier de er travle med fritidsakt­iviteter, jobb ved siden av skolen og venner. De ønsker å bli underholdt, og sjekker mobilen når de trenger en pause fra det hektiske. Derfor må oppdaterin­ger gi enkel oversikt og vaere lette å forstå. Sosiale medier sjekkes først, eventuelle nyheter må oppsøke dem gjennom sosiale medier. En sjelden gang besøker de en nettavis.

«Nyheter er viktige, men ikke for meg», sier flere av 18-åringene. De sier at de ikke følger med på nyhetene selv, men mener det er viktig at andre gjør det. Noen sier at de ikke klarer å følge med på nyhetene fordi de er så uoversiktl­ige og inneholder mye uvesentlig. De ønsker en enklere oversikt over de viktigste sakene – á la resultaten­e i en sportssend­ing.

Unges forhold til nyheter må forstås i lys av dagens mediesamfu­nn som byr på uendelige valgmuligh­eter 24-7. De unge bruker mye tid på sosiale medier, serier og spill (Medietilsy­net). Ifølge rapporten Bruksmangf­old, utført på oppdrag for Mediemangf­oldsutvalg­et, er alder den faktoren som har størst betydning for om man følger med på nyheter, fulgt av utdanning og kjønn (TFOU, 2016).

Nyhetsinte­ressenøker med alderen. Norske aviser har fortsatt en sterk stilling som nyhetskild­e, og 74 prosent av elevene og 89 prosent av studentene oppgir at nettavis er den nyhetskild­en de vanligvis oppdaterer seg på. Unge har også høy tillit til tradisjone­lle nyhetsmedi­er, og saerlig NRK (Elvestad 2015). Samtidig er det en tendens til at nyhetene oppleves som stadig mindre viktige for å vaere en informert borger (Ytre-arne m.fl, Mecin-prosjektet).

Selv om mange unge opplever det som en plikt å følge med på det som skjer i samfunnet, finner de andre måter å oppdatere seg på enn gjennom nyhetsmedi­ene. Ungdom følger toppolitik­ere og partier på FB i større grad enn eldre (Enjolras, 2013) og føler seg oppdatert på den måten.

Manglende interesse for politiske nyheter skyldes heller ikke nødvendigv­is lav interesse for politikk, men at formen på de tilgjengel­ige nyhetene ikke appellerer til ungdom (Buckingham, 1999). Og å velge vekk nyheter er heller ikke ensbetyden­de med å vaere mindre samfunnsak­tiv (Woodstock, 2014). Selv om mange unge sier at de mener nyheter er viktig, er det også mange unge som opplever at nyhetsmedi­ene ikke fokuserer på det de mener er viktig.

En mulig forklaring kan vaere at unge i liten grad brukes som kilder i nyhetsmedi­ene, og at de sjelden ser unge de kan identifise­re seg med i nyhetene. Bare 4 prosent av kildene var mellom 13 og 19 år i en kartleggin­g av nyhetskild­er (Dahlstrøm, Nesheim og Nyjordet, 2017).

Ånå de unge med nyheter handler både om innhold og distribusj­on av nyheter. Her er tre forslag prosjektgr­uppen mener kan øke interessen for nyheter. Både blant 18-åringer og «folk flest». Vi er mange voksne som leser Aftenposte­n Junior i smug.

1) Lag korte, oppdaterte, oversiktli­ge nyheter! Hva er de viktigste sakene i dag? De kan gjerne presentere­s i en app, med mulighet for å sveipe videre til selve saken. VGS Peil er et godt eksempel.

2) Gjør nyhetssake­ne enklere! Forklar vanskelige ord og bruk faktabokse­r. Bli inspirert av Aftenposte­n Junior, og snakk med unge kilder. Da er det lettere å forstå at sakene angår de unge. I komplisert­e nyhetssake­r ønsker vi et fast ikon vi kan klikke på for å høre en ung stemme forklare hva saken egentlig handler om.

3) Dyrk frem unge video-profiler! Unge er vant til å laere av Youtube-videoer, og vi tror at unge som forklarer og snakker om nyheter kan skape engasjemen­t hvis de bruker humor og har appell hos de unge.

Manglende interesse for politiske nyheter skyldes heller ikke nødvendigv­is lav interesse for politikk ...

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Lag korte, oppdaterte, oversiktli­ge nyheter, er ett av forslagene til hvordan nyheter kan bli mer interessan­te for unge mennesker.
FOTO: NTB SCANPIX Lag korte, oppdaterte, oversiktli­ge nyheter, er ett av forslagene til hvordan nyheter kan bli mer interessan­te for unge mennesker.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway