Fædrelandsvennen

55 og ferdig?

Nordmenn må jobbe mer og stå lenger i arbeid, hører vi. Samtidig er det ikke mange som ansetter folk over femti.

- BJØRN ÅSTVEIT, hodejeger

Noen solskinnsh­istorier får vi likevel. Mange kompetanse­bedrifter ser nytten av seniorenes – der. de i sin (28.04.18) i bransjen også rekrutteri­ngs- Og er tidligere I blir godt akademia etter erfaring til konsulente­r over sier de Dagens oppnådd arbeidsgiv­er. har Erik sytti. og står og tilhørt, holder Falk omstilling­sbedriften Ikke og pensjonsal- folk Naeringsli­v rådgivere Hansen ofte på få ofte seniorer dem for til er skaffer andre vaert ganske vant betingelse­r seg til. mange OG-S ny jobb at over enn – det riktignok femti det egentlig de som har på Det noe slår store helt fast bildet annet. at sannsynlig­heten viser Undersøkel­ser oss likevel for å svinner bli innkalt allerede til stillingsi­ntervju fra førtiårsal­deren. verden er Og det da vi spør holder jeg: på Hva med? i all

Selvfølgel­ig er mange jobber best egnet for unge sultne medarbeide­re, de som løper fort og som gir alt. Men det kommer ikke noe godt ut av å kaste vrak på den enorme ressursen som ligger i arbeidskra­ft mellom femti og sytti.

La oss se på noen myter om eldre arbeidstak­ere. De henger ikke med i den faglige utviklinge­n, sies det. Saerlig skal det gjelde digitale kompetanse. Men det er ikke riktig! Forskning viser at evnen til å ta inn ny kunnskap i grove trekk er uendret langt inn i pensjonsal­deren. Måten vi laerer på, kan variere gjennom livsløpet, men en motivert arbeidstak­er henger fint med, uansett alder.

Derimot blir eldre ansatte ikke rent sjelden ekskludert fra bedriftens kompetanse­heving. Daglig leder i Digital Heads, Lise Fimreite Simensen, refser i en fersk kronikk (Aftenposte­n 19.10) ledere som ignorerer seniorenes behov for kunnskapst­ilførsel. Ikke

bare svekker slik det er unnlatelse også med produktivi­teten, på å forsterke fordommer mot seniorene – og virker demotivere­nde for den som holdes utenfor.

Skepsis til seniorenes yteevne og tempo er også utbredt. De går vel saktere og er ofte borte? Nei, det er som regel motsatt. Eldre arbeidstak­eres lojalitet og pliktfølel­se er jevnt over høy, og når yrkesrelat­ert slitasje ikke er en faktor, stiller de med lavt sykefravae­r og høy motivasjon.

Dsykefrava­er, et dyre hersker opparbeide­de i om drift at også på seniorer grunn forestilli­nger lønnsforde­ler av er Til ABC og retten Nyheter til (30.09) ekstra fridager. avviser Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpoli­tikk slike innvending­er. «Det finnes forskning i bøtter og spann som tar livet av disse mytene», sier hun og synes det er synd at vi går rundt og tror at alder har noe med laeringsev­ne og produktivi­tet å gjøre. Hennes resept er holdningse­ndringer, noe hun innrømmer er vanskelig, men «helt nødvendig».

Østerud peker i tillegg på Arbeidsmil­jølovens forbud mot diskrimine­ring, som også omfatter tilsideset­telse på grunn av alder. Dessverre røper undersøkel­ser at et stort antall ledere har fordommer mot seniorer og systematis­k

lar lingsinter­vjuer. stå av nevnt Det normalarbe­idsdagen lenger vaere Da snakkes som er å i det arbeidsliv­et. innkalle en underlig mulig høyt om dem nødvendigh­et. at Utvidelse at er til godordene vi også stil- må opp i om praksis, seniorenes arbeidsliv bortsett rolle fra ikke i i enkelte et følges velfungere­nde sterkt kunnskapsb­aserte bransjer.

For tallene er klare. Fødselsrat­en synker i den vestlige verden, med en dramatisk forskyvnin­g av alderssamm­ensetninge­n som følge. Land som Tyskland, Japan og Singapore er i full sving med å få på plass regelverk og ordninger som fremmer sysselsett­ing av arbeidssto­kkens eldste segment. Også Norge trenger den eldste delen av arbeidskra­ften.

Én ting er seniorenes rolle for å bøte på framtidig underskudd av arbeidskra­ft. Minst like viktig er eldre arbeidstak­eres betydning for kompetanse og konkurrans­eevne. Som en rekke utredninge­r og undersøkel­ser har slått fast, er mangfold og flere stemmer en forutsetni­ng for et innovativt og dynamisk arbeidsliv. Mangfold, slik det for eksempel beskrives i Faedreland­svennen av Elisabet S. Hauge og Bjørn Braastad fra Oxford Research (08.08), er livsnødven­dig

for folk ulike Ekskluderi­ng virksomhet­ene de er synsvinkle­r mange like, tenkes de teknologio­rienterte to av om og på det grupper erfaringer. Agder. fravaeret lite», spissformu­lerer fører «Der av til svikt. stagnasjon og innovasjon­s

beskyldes Jeg har selv for å passert maele egen 63 og kake kan når jeg heier på en radikal overhaling av seniorenes plass i arbeidsliv­et. Men engasjemen­tet er tuftet på det jeg observerer som rekruttere­r av ledere og spesialist­er. Jeg ser stadig vekk hvor viktig det er å hente de beste hodene, uavhengig av kjønn, bakgrunn, legning – eller alder.

Den beste grobunnen for nyskaping, produktivi­tet og konkurrans­eevne finner vi i bedrifter der alle bidrar, der alle erfaringer teller og der alle perspektiv­ene kommer frem. Også seniorenes. Møtet mellom nye tanker og erfaring utløser verdiskape­nde dynamikk!

De går vel saktere og er ofte borte? Nei, det er som regel motsatt.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Sannsynlig­heten for å bli innkalt til stillingsi­ntervju svinner allerede fra førtiårsal­deren. Og da spør jeg: Hva i all verden er det vi holder på med? spør artikkelfo­rfatteren.
FOTO: NTB SCANPIX Sannsynlig­heten for å bli innkalt til stillingsi­ntervju svinner allerede fra førtiårsal­deren. Og da spør jeg: Hva i all verden er det vi holder på med? spør artikkelfo­rfatteren.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway